mandag, 22 april 2013 22:14

One hot mama?

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

Legen min sier at jeg skal bare ta det med ro. Det er helt sikkert ikke kyssesyken, lavt stoffskifte eller en eller annen form for dødelig virus som gjør at jeg føler meg sliten og litt ”rar” i kroppen. Han minte meg på at jeg nettopp for 2 mnd siden fødte mitt tredje barn, og at det er helt naturlig at det faktisk gjør noe med det som en gang var boligen til et lite, sårbart nurk. Ja, jo… det er jo for så vidt sant det da.

Men det er nå engang sånn, at det er litt enklere å skylde på en sykdom, i stedet for å svare ”Jo, takk jeg har det kjempefint jeg! Alt er bare bra, men jeg føler meg jo veldig sliten og sånn da…”. For det er nok litt mer medlidenhet ute og går da, enn hvis man ”bare er sliten fordi man har barn”. Jeg kan jo bare takke meg selv liksom, fordi jeg valgt å sette 3 barn til verden på 4,5 år. ”Hva, du har enda en?!” En lettere overrasket dame som beundrer minstejenta som sover rolig og fredelig i bæresjalet, mens guttungen min prøver og åme seg ut av vognselen. ”Ja, jeg har ei på 4,5 år også, men hun er i barnehagen da.”

Det er nesten så jeg svarer automatisk, mens jeg på best mulig måte overtaler min meget aktive gutt om å bare sitte littegranne til i vogna. ”Ja vel, ja det må jeg si… du virker jo ikke akkurat som gamle jenta…”.

Nei, jeg er nok kanskje ikke så gammel med mine 25 år. Men ved siden av mine studerende venninner som går på byen hver lørdag (og sikkert to ganger i uka innimellom der) og har shopping som hobby og nyter sin caffe mocca på byens kuleste kafè. Så må jeg si at jeg føler meg en smule utdatert. Jeg henger liksom ikke helt med lengre. Jeg prøver da, å lese litt blader og smugkikker på andre unge mødre som bare virker sååå hippe og fancy. Så konkluderer jeg med at min tid, den kommer nok. Etter 10 kilo minus og faren for at den eneste fine genseren jeg har for tiden ikke blir nedgulpet eller utsnørret... da tenker jeg one hot mama skal entre gata ja!

”Mamma! Jeg kan stryke perlebrettet mitt selv jeg! Jeg kan faktisk stryke klærne mine også! Tenk, for jeg er blitt så stor!”. Ja, tenk det. 4,5 år. Da ER man stor da! Ikke at jeg syns det er stort nok til å måtte stryke sine egne klær (noe vi forsåvidt aldri gjør her i huset foruten ved 17. mai og dåp/konfirmasjon/begravelse) eller risikere fæle ulykker ved perlebrett-stryking alene , men det er en større jente som ligger fredelig i senga vår og sover. Etter mange spørsmål, funderinger, godnatthistorier og eks antall vannglass og doturer.

Tenk at den store jenta vår engang var inni magen min, vår første lille baby! For en lykkerus. Det var jo bare fantastisk. Jeg husker at det eneste jeg ville, det største som kunne hende; det var at jeg skulle bli mamma! Uansett hva jeg hadde fått mulighet til, hvor mange penger jeg kunne hatt, av alle verdens valg… jeg ville bare bli mamma. Det var for meg det eneste riktige og det mest fantastiske som kunne skje. 20 år, og mitt første barn kom til verden. Lykke, ja. Det kan du trygt si! Det var mange rosa skyer da, ja.

Men det var litt andre følelser som meldte seg sterkere da jeg satt der med to barn. Jenta vår på 2,5 år, stolt og nysgjerrig storesøster, ivrig etter å være med og delta i alt som skulle skje. Og lillegutten vår, helt ny i verden. Og med en mamma som ikke visste helt hvem han var, denne lille bylten som lå der på skinnfellen og sov så godt. Jeg hadde ikke mye elastikk igjen i strikken min. Tålmodigheten min som jeg ellers syns jeg hadde klart meg bra med, den var jeg ikke mye stolt av lengre.

Ja…og hvor var morsfølelsen hen forresten? Hvor var denne lykkerusen alle snakket om, og som jeg selv hadde kjent så sterkt da jeg første gang ble mamma? Å late som at jeg var glad og overhappy når folk kom på besøk og skulle beundre den nye verdensborgeren. Ja, for man skal jo være kjempeglad når man har fått baby, sant? Jeg var veldig flink, og tok meg sammen- her skal vi være glade ja!

Så satt jeg om kvelden og gråt, i den andre enden av rommet hvor lillegutten min lå på skinnfellen. Gråt fordi jeg ikke klarte å føle den lykken over å ha født enda et så perfekt lite barn og fordi jeg ikke kjente den morsfølelsen for han. Og så gråt jeg enda litt mer fordi jeg var slik en forferdelig mamma som ikke var ordentlig glad i babyen sin. Og bare DET var jo grusomt nok.

Jeg vet ikke om noen av dere har gått på skole for å lære om selvutvikling? Jeg har i alle fall det. 1 år. Og jada, jeg skal ikke nekte for at jeg lærte noe. Og der og da var det nok også tøft innimellom. Men å ha to små barn (og etter hvert 3) i hus, å ha ansvar for disse små individene, veilede og lære dem om hva som kommer videre. Jeg må si at det ene året på skolen plutselig føltes litt puslete og forsiktig, i grunn.

Om man ikke har nok med å hanskes med sine egne følelser, sine egne utbrudd, funderinger og ups and downs… så vet vel alle med barn at de også har sine sider og vel så det. Når jeg står der og argumenterer med min svært oppegående 4,5 åring, så vil jeg påstå at jeg har vel så mye å lære om livet som det hun har! Og når jeg hører om hvor trassige og vanskelige andre synes at barna sine er, så tenker jeg at nåja… det er vel ikke bare barna som alltid er vanskelige og trassige. Det er helt klart.

Så selvutvikling? I aller høyeste grad! Det kan vel ikke unngås når man er mamma og plutselig får et vell av situasjoner, følelser og holdninger som skal gjennomgåes, analyseres og settes ut i handling.

Mammahjertet. Det er stort! Da jeg endelig skjønte at det var plass til flere enn bare ett barn der, så løsnet alt og jeg vil si at jeg ante noe som kunne minne om harmoni da jeg altså, for knappe 2 mnd siden, fødte mitt tredje barn. Det ble jo litt ufullstendig med ”bare 2”, og midt oppi det som noen vil kalle ufornuft- så tenkte jeg som så at jeg ville ikke ha så stor aldersforskjell på barna hvis jeg først skulle ha 3 barn. Det er godt å se hvor fint de to eldste har det sammen, og den omsorgen og stoltheten de viser for lillesøstra si. Alle gode ting er tre- jeg må se det er noe i det!

Ja du lurte litt da jeg skrev harmoni…? Midt oppi kaoset, selv med enda mer å gjøre, så føler jeg virkelig at ting er mer harmonisk nå. Jeg slapper av på en helt annen måte.

Men så er det nok helt sikkert noe i det legen min sier, å få 3 barn på 4,5 år det gjør noe med kroppen og det gjør noe med det psykiske. Ja det er slitsomt. Ja, det er vanskelig! Men så er det også ti ganger mer herlig og enda mer vakkert! Jeg klarer å huske på det, midt oppi morsmelkflekker på finegenseren min og raseriutbruddene til en liten, frustrert 2 åring. Det går an å være sliten og lei når man ser at det faktisk har kommet noe fantastisk ut av det også.

Og så føler man seg vel bare klok og erfaren (og ikke gammel og utslitt) når de hippe urbane studentvenninnene kommer etter med sine gulpeflekker og bæsjebleier oppetter ørene.

(For jeg har et lite bilde av at jeg selv da er back in shape and one hot mama ).

Uansett- jeg elsker det!

Lavendel

Tilknytningsomsorg

"Tilknytningsomsorg er en frivillig organsisasjon som arbeider for positivt foreldreskap og trygg oppvekst"
Målsetning
Grunnlaget for Tilknytningsomsorg ligger i en erkjennelse av å fremme samspill mellom foreldre og barn som skaper sterke, sunne følelsesmessige bånd mellom foreldre og barn. Tilknytningsomsorg ble stiftet 01.01.2004 og er partipolitisk nøytralt.
§ 1 FORMÅL

Tilknytningsomsorg skal arbeide for å fremme tilnytningsomsorg.

§ 1.1 Opplæringsvirksomhet

Tilknytningsomsorg skal gjennom sin virksomhet hjelpe foreldre og familier til et sunt familieliv gjennom å:

  • Bidra til å gi alle mennesker adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering når det gjelder positivt foreldreskap
  • Bidra til aktiv deltakelse i forum for tilknytningsomsorg
  • Samarbeide med andre organisasjoner, institusjoner og kommunale myndigheter som forvalter og organiserer lignende virksomheter
  • Tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings-, studie- og formidlingsarbeid av Tilknytningsomsorg

Nytt og Nyttig

 

 

Finn oss på facebook

 

I samarbeid med

dindoula

 Tilknytningspedagogene  

 


Sidene er levert av Vidi AS | Tilknytningsomsorg.no en frivillig organisasjon