Hverdagsglimt

Har du en god historie eller en liten tekst til ettertanke? Send den gjerne til tilknytningsomsorg.no så legger vi den ut.

mandag, 22 april 2013 22:22

"Akkurat nå sitter jeg fastlåst i sofaen. Jepp. Fastlåst. Og jeg nyter det til fulle! Årsaken til min immobilitet er et lite vidunder, en liten kropp på snart 11 kilo som er helt slapp. Uhørlig pust med et og annet lite snork innimellom. Helt slappe lemmer med et og annet lite rykk. Hun sover. Finnes det noe så vakkert og fredfylt som et sovende barn?..."

Jeg kan velge å la det være et problem at 16-måneders-babyen min ikke klarer å ”sovne selv”. Eller alene. Det har hun aldri klart, og skulle jeg fortvilt over det ville jeg ha hatt 16 tøffe måneder bak meg. Jeg velger i stedet å kose meg med det. Så mye jeg kan. Å sitte med en sliten baby i armene som sakte, men sikkert roer seg ned, blir slappere og slappere, glipper med øynene, og til slutt forsvinner inn i drømmeland – det er en fantastisk opplevelse!

mandag, 22 april 2013 22:20

Tanker om natten

Noen tanker om natt, samsoving og hvorfor det er så bra for oss.

Juni 2005

Om natten lades jeg
atter en gang opp
med all den kjærlighet og ro
jeg trenger, for å takle dagens prøvelser
og ikke glemme hvem hun er-
denne mammaen som gjerne vil
være den beste mammaen hun kan
for sitt lille under."

Cecilie

Det er sent. Jeg smyger meg under dynen og hører den rolige pusten som fyller rommet. Jeg lar alltid nattlyset stå på en stund, jeg ligger helt stille og ser på den lille gutten som er så fredelig. Alle grimaser, glade fjes og sinnafjes er borte, han er bare helt avslappet og i dette øyeblikket den vakreste mest sårbare skapningen i hele verden.

Han er som en bok denne skapningen, med så mange uskrevne ark som skal fylles, mange av dem av oss. Når jeg ligger slik og ser på ham, fylles jeg av en kjærlighet som nesten gjør vondt og jeg får klump i halsen. Alle prøvelser fra dagen viskes vekk og alt er bare fantastisk.

Nå rynker han på øyenbrynene, leppene skjelver litt og det kommer et lite hikst, han drømmer. Jeg tar forsiktig hånden hans og stryker ham med den andre over hodet. Jeg kjenner at han klemmer hånden min i søvne og litt etter litt går skjelvingen igjen over i ro. Jeg blir liggende å tenke på hvilket monster jeg reddet ham fra i drømmen denne gangen.

Jeg sovner men våkner litt senere på natten av at han har mareritt, det eneste jeg hører er en lav stemme som sier; Holde hånden, mamma.

Av Cecilie Dahl

mandag, 22 april 2013 22:17

Jeg har en 4-åring i hus. Jepp, det har jeg jaggu.

Min 4-åring ble plutselig staere enn all verdens esler. Sånn plutselig, over natta. Sta har han alltid vært, men NÅ. Ja, nå er det så det skraller i veggene her både seint og tidlig om han ikke får bestemme AAALT selv.

Min 4-åring elsker å danse. Ikke sånn søt og pyntelig dansing. Neida, det er ikke morsomt nok. Min 4-åring vil danse breakdance, må vite. Over hele stuegulvet. Helst naken. Og helst med pappas trance eller sin egen U2 samling så høyt som han bare makter på stereoen.

mandag, 22 april 2013 22:14

Legen min sier at jeg skal bare ta det med ro. Det er helt sikkert ikke kyssesyken, lavt stoffskifte eller en eller annen form for dødelig virus som gjør at jeg føler meg sliten og litt ”rar” i kroppen. Han minte meg på at jeg nettopp for 2 mnd siden fødte mitt tredje barn, og at det er helt naturlig at det faktisk gjør noe med det som en gang var boligen til et lite, sårbart nurk. Ja, jo… det er jo for så vidt sant det da.

Men det er nå engang sånn, at det er litt enklere å skylde på en sykdom, i stedet for å svare ”Jo, takk jeg har det kjempefint jeg! Alt er bare bra, men jeg føler meg jo veldig sliten og sånn da…”. For det er nok litt mer medlidenhet ute og går da, enn hvis man ”bare er sliten fordi man har barn”. Jeg kan jo bare takke meg selv liksom, fordi jeg valgt å sette 3 barn til verden på 4,5 år. ”Hva, du har enda en?!” En lettere overrasket dame som beundrer minstejenta som sover rolig og fredelig i bæresjalet, mens guttungen min prøver og åme seg ut av vognselen. ”Ja, jeg har ei på 4,5 år også, men hun er i barnehagen da.”

mandag, 22 april 2013 22:08

Mamma, nå fiser jeg på deg!

Slik startet kveldens samtale mellom meg og min snart 4-åring. Slik starter faktisk ganske mange samtaler oss i mellom for tiden.
Å ligge ved siden av ham til han sovner har jeg nå gjort i nærmere 4 år. Og like koselig er det enda. En trøtt, varm og fisefull gutt er det beste som finnes.

Så mange samtaler vi har hatt, liggende slik som i kveld: Jeg ytterst, og han krøllet sammen i armkroken min, under samme dyne.
Det var her vi snakket om engler første gang. Og spøkelser. Og det er her vi teller ned til bursdager, sommeren og til jul. Her synger vi sanger vi har lært i åpen barnehage. Her diskuterer vi hva morgendagen skal inneholde. Og hva skal han egentlig få til lørdagsgodt neste lørdag? Og når er det varmt nok til å bade ute?

Tilknytningsomsorg

"Tilknytningsomsorg er en frivillig organsisasjon som arbeider for positivt foreldreskap og trygg oppvekst"
Målsetning
Grunnlaget for Tilknytningsomsorg ligger i en erkjennelse av å fremme samspill mellom foreldre og barn som skaper sterke, sunne følelsesmessige bånd mellom foreldre og barn. Tilknytningsomsorg ble stiftet 01.01.2004 og er partipolitisk nøytralt.
§ 1 FORMÅL

Tilknytningsomsorg skal arbeide for å fremme tilnytningsomsorg.

§ 1.1 Opplæringsvirksomhet

Tilknytningsomsorg skal gjennom sin virksomhet hjelpe foreldre og familier til et sunt familieliv gjennom å:

  • Bidra til å gi alle mennesker adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering når det gjelder positivt foreldreskap
  • Bidra til aktiv deltakelse i forum for tilknytningsomsorg
  • Samarbeide med andre organisasjoner, institusjoner og kommunale myndigheter som forvalter og organiserer lignende virksomheter
  • Tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings-, studie- og formidlingsarbeid av Tilknytningsomsorg

Nytt og Nyttig

 

 

Finn oss på facebook

 

I samarbeid med

dindoula

 Tilknytningspedagogene  

 


Sidene er levert av Vidi AS | Tilknytningsomsorg.no en frivillig organisasjon