Tilknytningsomsorg

Gå tilbake   Tilknytningsomsorg > Tilknytningsomsorg > Graviditet og fødsel

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #1  
Gammel 22-08-2005, 22:02
havsulen sin avatar
havsulen havsulen er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Mar 2005
Meldinger: 2,451
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
havsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond repute
Standard Slik møtte de verden

Er det noen som vil dele minner fra fødslene sine?
Jeg skrev et innlegg på et annet forum om min fødsel, rett etter at Snuppelure ble født. Fant den fram for å lese den i forbindelse med ettårsdagen hennes, og kom da på at det kanskje er flere her som har fødselsrapporter liggende? Det hadde vært så spennende å høre hvordan disse AP-barna kom til verden. Og å ha det samlet på et sted.

Velkommen, beretninger om livets aller største under!
__________________
mamma til Snuppelure

Why do we have to be apart, when we both want so much to be together? Rue Kream
Svar med sitat
  #2  
Gammel 22-08-2005, 22:03
havsulen sin avatar
havsulen havsulen er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Mar 2005
Meldinger: 2,451
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
havsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond reputehavsulen has a reputation beyond repute
Standard

Så - da begynner jeg:

August 2004:

Jeg har blitt mamma, og er så ...uendelig glad!

Vår datter kom på termindatoen, 20. august, veide 3232 gram og er 50 cm lang. Siden har vi blitt kjent med ei rolig lita jente som liker mammas melk og pappas sang. Har hatt en god start på barseltiden, vi har vært sammen hele døgnet, vi tre, og har kommet godt i gang med å bli kjent, amme og kose oss. I går, på vår ett års bryllupsdag, fikk vi reise hjem. :hjerter:

Nå sitter jeg i et blomsterhav av et hus, med ei sovende jente på armen, og kan nesten ikke tro at vi har vært så heldige! Fødselen varte et døgn, var sterk og vill. Men vakker!

Jeg våknet torsdag morgen i ni-tiden, med svak murring i magen. Hadde egentlig tenkt å stå opp, men noe sa meg at det kanskje var noe på gang, og at jeg derfor burde få så mye søvn som mulig. Sov derfor til elleve, klarte ikke mer. Spent i magen. Var dette dagen? Følte meg klar.

Da mannen kom hjem fra jobb, fortalte jeg at jeg hadde kjent "noe". "Åh, har det begynt?" sa han ivrig, klar til å hente sykehusbaggen.

Mannen lurte på om han kunne dra på bandøvelse, bestemte seg for å bli hjemme. Men vi var fremdeles ikke sikre på om det bare var sterke kynnere jeg kjente.
Det kjentes nederst i magen. Kom med jevne mellomrom, ca hvert femte minutt. Hvis jeg konsentrerte meg om å puste rolig, og var i bevegelse, hjalp det.

Klokka seks måtte jeg konsentrere meg enda mer for å klare puste rolig, og da skjønte vi at det mest sannsynlig var rier jeg hadde. Og fra da av var jeg rolig.
All undringen om hvordan veene ville kjennes ut, var over. Nå visste jeg det. Selv om det bare var begynnelsen, og jeg skjønte at det sikkert ville bli mye vondere, så var det godt å være i situasjonen jeg hadde lurt så på hvordan ville bli!
Mannen hentet alle tingene vi skulle ha med, og satte dem ved utgangsdøren. Han var så klar – ville helst dra med en gang. Jeg ville vente. Visste at det skulle bli verre, og at det beste stedet å slappe av var hjemme.

Jeg gikk fra rom til rom, stoppet opp men bevegde meg under riene. Konsentrerte meg. Pustet rolig. Forsøkte å slappe av. Forsøkte å jobbe med kroppen. Følte at jeg hadde kontroll.

I tolv-tida ringte vi sykehuset for å høre hva vi burde gjøre. De sa: forsøk å sove, kom inn når dere vil. Sove… Men jeg la meg litt innimellom riene, og sto opp mens de pågikk. Noterte tider. Hvert fjerde minutt.
Mannen sov litt.

Klokka to vekket jeg ham og sa at jeg ville til sykehuset. Han var klar! Vi kjørte gjennom en nattestille by. Rart. Husker at det var kjølig, klart og stille. Få biler på veiene. Rart å kjøre bil mot en opplevelse som skal forandre alt.

Inn på sykehuset, ble rolig tatt i mot og med inn på et undersøkelsesrom. CTG for å overvåke babyens hjerterytme – alt OK. Klystér. Undersøkelse: 2 cm åpning. Så var jeg i gang, men det kunne fortsatt stoppe opp. Vi fikk valget mellom å dra hjem og vente der eller å ligge på det trange undersøkelsesrommet. Vi dro hjem. Tøff biltur, ikke godt å ligge rolig mens riene varte, jeg ville bevege meg! Kastet opp da jeg kom hjem. Men var rolig.

Hjemme kunne jeg fortsette med min konsentrerte rytme. Regelsmessige rier. Jeg satte på musikk, lente meg mot bokhylla, vugget fram og tilbake, rugget, la meg ned, opp å stå når rien kom. Sove – Men mannen fikk sove litt.

Jeg var veldig fokusert på å ikke bli sendt hjem igjen fra sykehuset igjen, for den bilturen var ikke god. Så jeg ville gjerne være hjemme så lenge som mulig – til jeg virkelig måtte dra.
Tok en dusj. Mannen spiste frokost, jeg klarte ikke.

Natten ble dag.
Klokka halv ti neste morgen dro vi tilbake. Og denne gangen sa jordmor: nei, nå skal vi ikke på undersøkelsesrommet – vi skal rett på fødestua! Hun så på meg at jeg var ordentlig i gang. Jeg spurte om det var ledig fødestue med badekar – og det var det. Hurra! Da var alle usikkerhetsmomenter borte for meg. Vi hadde klart det med å vurdere når vi skulle til sykehuset, og vi fikk badekar (for det har de ikke på alle fødestuene)! Undersøkelse: 3 – 4 cm. Ca elleve fikk jeg legge meg i vannet. Og det var deilig! Vannet gjorde det enklere å slappe av i hele kroppen. Mannen dusjet magen min mens riene sto på. Innimellom kunne jeg slappe av, spise en bananbit, drikke litt vann. Mannen leste høyt fra Tommy og Tigeren, spiste matpakken sin, drikk Battery.

Undersøkelse klokka ett: 5 – 6 cm åpning.
Igjen, klokka tre: fortsatt 5- 6 cm. Måtte opp av vannet, opp og gå. Etter en halvtime: fortsatt ikke mer åpning. Riene var like sterke og regelmessige.
Jordmor ville da ta vannet for å se om riene ville bli sterkere.
Og det ble de! De kom uten pause i to timer. Og da mistet jeg følelsen av å ha kontroll. Ble innadvendt og klarte ikke å puste meg gjennom.
Dessuten så de at babyen hadde bæsjet i fostervannet, og det betydde at hun var stresset. Stakkars! Hun merket jo også hver eneste ri, og det hadde vart i nesten et døgn!
Kunne ikke få akupunktur slik jeg ville, i og med at hun var stresset. Fikk lystgass.

Men disse riene var gode til å åpne, og det ble raskt åtte, ni cm. Jeg var veldig sliten. Og i bakgrunnen hørte jeg at mannen og jordmor snakket om epidural. Ikke for å hjelpe i åpningstiden, slik den vanligvis brukes. Men for at jeg skulle få en pause før jeg skulle presse. Og slik ble det. Ett minutt mellom hver ri, de var vonde! Og anestesimannen kom og sa at jeg ikke måtte bevege meg mens hans stakk, for da kunne jeg få spinalhodepine i flere døgn etterpå. Jeg visste at jeg ikke klarte å ligge stille mens jeg hadde ri! Han begynte å stikke, jeg fikk ri og sa fra – han stoppet… Og da rien ble svakere, klarte han å stikke seg ferdig.

Pause. Riene ble igjen overkommelige. Jeg lå en halvtime mens jordmor var ute av rommet. Gjenvant kreftene! Fikk igjen pustekontrollen!
Da jordmor kom inn og skrudde ned epiduralen, var jeg klar igjen! Forberedt og innstilt på flere timers arbeid. For nå hadde jeg følelsen jeg hadde hatt før de tok vannet; jeg kunne konsentrere meg om å puste meg gjennom riene.
Det var så utrolig deilig!

Utdrivningsfasen er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd. Endelig kunne jeg jobbe med kroppen igjen! Jeg presset rolig. Kjente at hun kom lenger og lenger ned. Sto på gulvet. Sto på kne i sengen. Så deilig å få jobbe aktivt!
Satt meg så i sengen. Og etter 15 minutter med aktiv pressing, klokka halv ni, kom hun! Og skrek.

Hun kom!

Jenta vår!

Mannen gråt. Jeg var så overasket: var jeg virkelig ferdig nå? Var det over? Jeg var jo innstilt på hard pressejobbing!

Mannen skalv, klippet navlestrengen. Hun ble lagt på brystet mitt, og begynte å smatte med en gang. Lette, slikket på huden, jobbet med hodet fram og tilbake. Ville ha pupp!
Jeg… (åh, nå må jeg gråte!) var så glad! Og så lettet! Nå var hun her, nå var vi sammen!

Etter at jeg hadde blitt sydd bittelitt, fikk jeg endelig legge meg på siden så hun kunne få mat! Hun sugde med en gang, og jeg har aldri vært så lykkelig.

Nå ligger hun i voggen og sover. Og ingen ting i verden gjør meg mer glad enn å se at hun har det bra.

Jeg er så takknemlig.
__________________
mamma til Snuppelure

Why do we have to be apart, when we both want so much to be together? Rue Kream
Svar med sitat
  #3  
Gammel 22-08-2005, 22:11
Eowyn Eowyn er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Meldinger: 4,126
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Eowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond reputeEowyn has a reputation beyond repute
Standard

Så fin histore. Må gråte litt jeg og.
__________________
Svar med sitat
  #4  
Gammel 22-08-2005, 22:15
veganmamma veganmamma er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Meldinger: 2,196
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
veganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond reputeveganmamma has a reputation beyond repute
Standard

Det er alltid like magisk å lese om fødsler!!!
Svar med sitat
  #5  
Gammel 22-08-2005, 22:16
fjummsi sin avatar
fjummsi fjummsi er offline
Administrator
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Gjøvik
Meldinger: 15,133
Thanks: 248
Thanked 605 Times in 331 Posts
fjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond repute
Standard

Havsulen, det var vakkert!!!! Jeg gråter en skvett og leter etter min "rapport"...
__________________

Mamma til Martine (jan-05), Petter (apr-07) og Ludvik (sept-10)
Svar med sitat
  #6  
Gammel 22-08-2005, 22:44
Bella sin avatar
Bella Bella er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Mar 2005
Meldinger: 5,415
Thanks: 0
Thanked 1 Time in 1 Post
Bella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond reputeBella has a reputation beyond repute
Standard

Nydelig, havsulen
Skal få skrevet noe imorra. Gleder meg faktisk til å gjenoppleve det!
__________________
*Attached hjemmeværende, ammende, samsovende og singel GD mamma til Vesla, 2004 og Lillegutt, 2006*

You must be the change you wish to see in the world
M. Ghandi
Svar med sitat
  #7  
Gammel 23-08-2005, 00:45
Annemor sin avatar
Annemor Annemor er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Bergen
Meldinger: 2,676
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Annemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond repute
Standard

Nydelig historie!
Jeg elsker å lese om fødsler!

Skal vi se om jeg husker noe fra da Sindre ble født da...

Det var søndag og været var nydelig så vi bestemte oss for å spise frokost på terassen. Da klokken var ca. 1100 kjente jeg en rar følelse i magen, men det var så svakt at jeg måtte holde pusten for å merke det.
når jeg hadde kjent etter en stund sa jeg til sambo at nå tror jeg det er noe på gang.
Vi skrev ned hvor lenge det var mellom riene, men det var fortsatt veldig svakt. Sambo fant plutselig ut at vi ikke hadde noen bilder av magen min enda, og dette var nok siste sjangs.
Vi så på ett par filmer for å få tiden til å gå, jeg var svært utolmodig ville helst reise til sykehuset med det samme!
Min søster kom for å levere ifra seg to bossekker fulle av barneklær og spurte om det var noe på gang. Jeg måtte svare som sant var at nå skjer det noe og hun måtte selvfølgelig si en siste gang "Stakkar deg, du vet ikke hva du går til!" Sier hun som har fire keisersnitt og aldri hatt en vanlig fødsel!
Jeg fikk tiden til å gå med å se igjennom alle klærne og sortere dem. Så ringer min bror og spør om de kan få overnatte, jeg sier at vi nok ikke er hjemme når de kommer, men vi skulle legge nøkkelen under matten så de kom seg inn.
Etter å ha reiet opp sengen, begynte riene å kjennes en god del mer, men fremdeles ikke vonde. Det var fem minutter mellom hver ri så vi ringte og sa fra at vi kom!
Klokken 1800 var vi på Storken og ble festet til CTG.
Lenestolen jeg satt i var veldig vond og nå begynte riene å bli ubehagelige.
Jordmoren sjekket åpningen og den var på fire cm. Hun spurte om jeg ville prøve å ligge i badekar og det ville jeg jo for jeg hadde hørt så mye positivt om det.
Jeg lå der en stund, men syntes ikke det hjalp og spylte rygg og mage med masse varmt vann.
Under hver ri sier jeg til sambo at jeg vil ha epidural, men overbeviser meg selv i hver pause at dette skulle jeg klare uten!
På Storken får en ikke epidural og jeg måtte isåfall flytte over til kk og det var jeg lite lysten til.
Etter en stund kommer jordmor inn og sjekker åpningen, og den var 9 cm. Hun sier at nå er fødselen i gang så jeg må komme opp av vannet. På vei opp av vannet spør jeg sambo: "Hvordan ser jeg ut på håret??" Må jo være fin på håret når jeg skal føde må vite!
Jeg får to sprøyter med bedøvelse nedentil som ønsket og jordmor sjekker hjertelyden.
Den er alt for høy og hun tillkaller lege og dekker magen min til med våte, kalde håndklær, hun sier babyen er stresset for jeg hadde hatt for varmt vann i karet! Hvorfor var det ingen som hadde fortalt meg det før? Jeg ble redd og lei meg for hva jeg hadde gjort med den lille babyen min!
Hun spurte om det kjentes ut som jeg måtte presse, men jeg kunne ikke kjenne noen ting, apsolutt ingen rier!
Jeg var forvirret og redd og sa bare, ja, nei, kanskje.
Hun sa jeg måtte presse, og jeg presset det jeg var god for.
Jeg kjente at babyen seg lengre og lengre ned for hvert press.
Jeg var ivrig på å få han ut så jeg presset til jeg ble blå og jordmor sa at nå kan du umulig ha rie lengre, du må slutte å presse nå!
Jeg ble så skuffet når babyen seg inn igjen!
Etter å ha presset en lang stund, fant jordmor ut at jeg skulle ut av sengen, jeg ville ikke for det kjentes ut som babyen falt ut og det var ekkelt å gå.
Jeg skulle føde på en fødekrakk og sambo satt bak og holdt rundt meg. Jordmor tok frem saksen og jeg hylte NEEEIIII!!!!
"Åh joda, skal babyen komme ut i dag så må jeg klippe!"
Jordmor sa jeg måtte si ifra når jeg hadde en ri, så klippet hun i rien. Jeg kjente ingen rier, og turde heller ikke informere om det.
Bedøvelsen virket ikke så det svei noe inni h****** når hun klippet.
Da tok det ikke mange sekundene før han kom ut med ett vræl og når jordmor holdt han opp for å se kjønnet, tisset han liksågodt ut hele jordmoren!
Sindre var ute 2212, fire timer etter vi kom til storken.
Da jeg ble sydd, (fremdeles uten bedøvelse) lå jeg i sengen med Sindre hylskrikende, våt og kald på magen min, jeg frøs også og hadde krampe i den ene foten og var redd for å miste den nydelige gutten min siden jeg skalv sånn.
Heldigvis fikk jeg han endelig opp på brystet mitt for å amme for aller første gang og han tok det med en gang.
Vi fikk familierom, men ingen av oss fikk sove, lå og hørte på Sindre som suttet høyt på handa, det ble brått stille og da fikk vi ikke sove heller.
Neste morgen ble vi overflyttet til sykehotellet og var der i fire herlige dager!
Svar med sitat
  #8  
Gammel 23-08-2005, 01:57
Annemor sin avatar
Annemor Annemor er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Bergen
Meldinger: 2,676
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Annemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond reputeAnnemor has a reputation beyond repute
Standard

Må jo ikke glemme Anders da!
Jeg begynner med en drøm...
Drømmer att jeg føder i sengen på natten. Fødselen var rask og jeg kunne ikke kjenne noe i det hele tatt.
Legger babyen bort til sambo, vekker han og sier han må være forsiktig for det ligger en baby ved siden av han og jeg måtte presse ut morkaken!
Jeg presser i søvne og våkner av at det renner.
Jeg tror det er i drømmen så jeg ligger våken og kjenner etter.
Så begynner det å renne mer og jeg skjønner at vannet var gått.
Veker sambo og sier at det renner. "Hæ??"
"Det renner!"sier jeg igjen. " Hæ??, Jeg kan ikke høre noe jeg!?!"
"Vannet er gått!" Sier jeg og han begynner og skal vekke Sindre som ligger i senga vår.
Jeg sier han skal la han sove for jeg måtte ringe sykehuset først.
Jeg hadde ingen rier så de sa jeg skulle vente til firetiden neste dag.
Ingen av oss får sove så vi sitter å ser på tv. Etter en stund begynner riene veldig svakt, og etter enda en stund finner jeg ut at jeg skulle legge meg for å prøve å kvile.
Tar ikke lang tid før riene blir kraftigere og da er kl. 0500.
En halv time etter ringer vi til svigerfar så han kan hente Sindre, vekker Sindre og gjør han klar.
Han hopper og spretter og danser ut dørene mens han synger: "I dag kommer Anders, i dag kommer Anders!" Han har gledet seg sånn til å bli storebror! Helt siden han var tre hadde han spurt oss om ikke vi kunne få oss en baby. Ville ha en jentebaby da, men det gikk bra med en bror også!
Halv syv var vi på Storken og jordmoren som møtte oss sa til meg. "Nå har vel ikke du rier!" "Jo faktisk så har jeg en ri akkurat nå!" "Så det går ikke ann å se på deg at du har rier altså!"
Følte meg litt dum da!
Følte meg litt som hun asiatiske dama som kommer inn på "venterommet" i venner for livet da Rachel skal føde...
"Au,au, au Åhh, den var en tøff en!" (Dårlig oversatt!)
Jeg ville ikke i badekar siden det ikke var noe sukse forrige gang, vil heller ikke ha noen form for smertestillende bortsett fra en varmeflaske i ryggen.
Jordmor spør om det er greit om ei jordmorstudent blir med på fødselen og det er i orden for meg.
Når hun kommer inn med studenten ligger jeg i sengen og leser i ett blad. Jordmor må le litt av at jeg er så rolig og ligger der og smiler.
I hver ri puster jeg rolig og dypt inn og ut, føler det hjalp veldig, men gud så tørr jeg ble i munnen av det!
Jeg forteller jordmor om vordan jeg følte det da jeg ble klippet og sydd uten bedøvelse ved forrige fødsel, hun syntes det hørtes helt forferdelig ut og sa hun skulle gjøre alt hun lunne for å unngå og klippe denne gangen.
Etter en stund måtte jeg på do, hadde treg mage og ble sittende på do mellom to rier som var blitt så kraftige at jeg ikke klarte å røre meg. Kom meg til slutt ut og satt meg i sengen.
Riene var så kraftige nå at jeg sa AU! hver gang jeg pustet ut og jeg klarte ikke å røre meg. Studenten, som var alene med oss da, kom bort for å sjekke. Jeg spurte om det var for sent med smertestillende. Hun sa hun skulle hente jordmor så hun fikk sjekke åpningen.
Imens hun var ute begynte brått pressriene og jeg sa sambo måtte trykke på alarmknappen.
Jeg gikk på kne bort til enden av sengen for jeg ville føde på kne med overkroppen hvilende i sengen.
Jordmor kom springende og hjalp meg til rette.
Så måtte det komme ett dumt spørsmål denne gangen også.
"Er det stort nok til at han kommer ut??"
Jeg syntes pressriene var helt forferdelige, det sprengte noe voldsomt når han kom nedover. Jeg kjente det ikke med Sindre.
I hver pause så jeg opp på sambo og trøstet han med at det ikke var så gale som det hørtes ut.
Endelig kom hodet ut og jeg kjente ingenting mer, så fikk jeg en ekkel følelse i magen og sa jeg hadde vondt i magen.
"Fremdeles?" spurte jordmor og dro ut Anders. (Vel, det var studenten som gjorde alt, jordmor passet bare på)
Jeg la meg i sengen og fikk Anders på brystet og de la ett stort handklede over han og han var rolig og nydelig og jeg var lykkelig og varm.
Han var ute 1142, denne gangen også fire timer etter annkomst.
Så var det på tide og sy og jeg fikk så mye bedøvelse at etter mye plundring der nede måtte jeg spørre.. "Skal dere ikke begynne snart??" Da var de nesten ferdig å sy!
Studenten gjorde en utmerket jobb for jeg kjente apsolutt ingenting til stingene!
Anders tok også brystet med en gang, men etter en stund slapp han taket og ble illsint, måtte roe han før han fikk tak igjen, og det gjentok seg flere ganger.
Etter fem lange timer fikk vi endelig forlate fødestuen og fikk komme på hotellet hvor vi var i to dager. Herligt å få slappe av!

Sindre var 50cm og 3240
Anders var 49cm og 3640
Svar med sitat
  #9  
Gammel 23-08-2005, 09:22
Abyss Abyss er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Mar 2005
Sted: Oslo
Meldinger: 5,753
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Abyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond reputeAbyss has a reputation beyond repute
Standard

Godt initiativ, Havsulen!

Som førstegangsfødende var jeg sikker på å gå fjorten dager over tiden, og var derfor overrasket når jeg våknet med litt gruff i magen to dager før termin. Hadde en liten slimblandet blødning som jeg regner med var slimproppen. Men ingen rier. Brukte dagen på å gå tur i byen, på kafe og handletur. Og regnet vel med at det nærmet seg. Vi leide to DVD-er å ha hvis vi måtte være oppe om natten.

Sent på kvelden begynte jeg å kjenne smerter igjen. Alle hadde sankket om at rier var sååååå vondt, og at jeg ville kjenne det når de kom. Jeg var usikker lenge. Overbeviste meg selv om at det bare var jeg som hadde lav smerteterskel, og at dette sikkert bare var kynnere. Klarte å sove en time fra ca 22, men når jeg da våknet var det så vondt at det ikke lenger var tvil.

Da satte vi på Ben Hur, og begynte å lage oversikt over riene. Ooooops, bare tre minutter mellom! Men de varte bare i førti sekunder, sikkert ikke ordentlige rier, da...tenkte jeg. Dusjet litt i veldig varmt vann, det hjalp godt, men det var vanskelig å stå mens jeg dusjet etterhvert, bena begynte å svikte. Det ble dårlig med konsentrasjon om Ben Hur etterhvert!

Ringte Ullevål rundt ett: Sikkert bare maserier, du trenger ikke å komme. "Meeeen, jeg kan ikke stå på bena når det står på...?" Neida, bare maserier. Klokken halv fire ringte vi igjen. Ok, kunne komme inn en tur, men måtte regne med å bli sendt hjem. Jeg turte ikke være alene, så jeg gikk fem hundre meter med mannen min for å hente bilen. Hang etter kroppen hans hver gang det kom en ri. Samme fra parkeringen på Ullevål og inn til fødeavdelingen.

Innkomst ca 04.30. Måtte på undersøkelsesrom først. Nå begynte jeg å bli hissig: Skrek at det var vondt HELE tiden, hva med disse pausene alle snakket så varmt om? De satt på CTG, husker jeg tittet nysgjerrig for å se om det var "nok" ri. Det var masse! Så spydde jeg ned hele undersøkelsesrommet . Jeg prøvde å treffe bøtten, men det gikk ikke. Jordmoren undersøker: Jeg har syv cm åpning. Ikke rart det gjør vondt!

Jeg får tildelt en fødestue og blir skikkelig skuffet. Slurvete som jeg er har jeg ikke vært på omvisning på sykehuset, og i mitt hode har fødestuen vært et lunt, trivelig og bra sted. Dette var bare et sykehusrom med egen dusj. Nedtur! Kaster opp mer, og ler av at jeg etter råd fra en venninne har tatt med mye mat. Klarer såvidt å drikke litt saft. Har skikkelig vondt og ber - litt hissig - om ikke jordmoren kan foreta seg noe i sakens anledning. Hun sier forsiktig at det er for sent for epidural, og jeg skriker at jeg skal da f... meg ikke ha noen epidural, men at jeg mer hadde tenkt noe i retning av et badekar eller akupunktur. Ingen av delene er tilgjengelig - jeg takker ja til lystgass, og den funker som bare det. Skikkelig rødvinsfyll-følelsen. Jeg pludrer blid og fornøyd mellom heftige rier, puster tretten ganger inn og ut i masken under hver ri. Vet at det er over når jeg kommer til tretten...nesten hver gang.

Klokken 07.00 undersøker hun, mest for å se hvordan det utvikler seg. Jeg har full åpning! Men har jeg trykketrang...nei! Ber tynt om å få ligge å kose meg litt mer med lystgassen og får lov til det. Det er vaktskifte, og vi må bytte jordmor. Vi likte så godt hun vi hadde - ironisk og litt tøff. Nestemann var mer alvorlig og ikke like bra til å håndtere sinnet mitt.

Lille My kommer lenger ned i bekkenet, og nå er det på tide å komme i gang. Ikke mere lystgass. Opp i prekestol. Ufattelig smerte, jeg klarer ikke å gå, bena dirrer under meg, men jeg ruller litt rundt og vannet går. Tyngdekraft er fine saker! Segner nesten om og kommer meg oppi sengen igjen. Jeg føder liggende på rygg, har ikke krefter til annet. Og jeg har ikke en eneste av de oppskrytte pressriene eller trang til noe som helst. Her presses det i hytt og pine, med og uten ri. Dette var ingen stor opplevelse for meg, for å være ærlig. Når jordmoren sier at jeg kan få henne ut på ett trykk gir jeg alt og hodet kommer ut. En vannvittig følelse. Jeg husker godt plasket når jeg forsiktig presser resten av henne ut. En jente, slik vi trodde! Hun ble født 08.35.

Jeg får henne til brystet med en gang, men de bruker halvannen time på å få ut morkaken og på å sy, og vil ikke at hun skal die mens de holder på. I ettertid mener jeg å ha hørt at morkaken løsner bedre hvis barnet dier. Min ble forløst ved akupunktur, til min store overraskelse. Jeg tror jo ikke at slikt virker...men det gjør det, altså. En liten nål i hver lilletå gjorde susen! Etter jordmoren er ferdig med noe som må være hardangersøm...så lang tid som det tok, får jeg endelig legge henne til brystet. Hun er liten og naken og rød og har bæsjet på magen min og er bare ufattelig vakker. Vi fikk god tid før vi ble flyttet til hotellet, en nydelig høstmorgen med blek, blek sol.

En av de største klisjeene i verden er at alt forandrer seg når man får barn. Men det er sant. Jeg har grått meg gjennom å skrive dette, i ærefrykt for livet og for at jeg er så priviligert at jeg har fått lov til å gi liv. Og litt i undring over at jeg ikke helt husker hva som var før dette.
__________________
Med to små jenter!
Svar med sitat
  #10  
Gammel 23-08-2005, 09:24
MissMoneypenny MissMoneypenny er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Meldinger: 8,134
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
MissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond reputeMissMoneypenny has a reputation beyond repute
Standard

Så flotte historier, Halsulen og Annemor og Sofia!! Jeg blir helt sippete her jeg sitter på jobb.
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 21:06.


HOVEDSIDER




Powered by vBulletin® Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen
Copyright Tilknytningsomsorg.no - Utviklet av Vidi AS http://vidi.no