Tilknytningsomsorg

Gå tilbake   Tilknytningsomsorg > Tilknytningsomsorg > Familieliv/samliv

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #1  
Gammel 27-10-2009, 05:35
svisj sin avatar
svisj svisj er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Apr 2006
Meldinger: 4,136
Thanks: 1
Thanked 33 Times in 26 Posts
svisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond repute
Standard Opphold i utlandet

Er det noen som planlegger/drømmer om at familien skal bo en periode i et annet land enn Norge?

Vi har reist en del, og også bodd i utlandet, og ønsker at vi kan gjøre det sammen som familie. Jeg ser mange fordeler for barna; de får utvidet sin horisont, lære et annet språk og en annen kultur å kjenne, og de blir kjent med nye mennesker. I tillegg vil et sånt opphold gi oss mye tid sammen, ettersom vi neppe kommer til å jobbe begge to. Ulempene er bl.a. at vi og de kommer til å savne familien og vennene her hjemme, at det kan bli vanskelig å finne vennskap på tvers av språk og kultur, og at det kan bli utfordrende for jentene å komme inn i vennegjengen igjen når vi flytter hjem.

I tillegg tenker vi mye på når det vil passe å gjøre et slikt opphold. Jeg vil i hvert fall at jentene skal være så store at de vil huske oppholdet (og språkkunnskapene), men kanskje holde oss unna den sårbare ungdomsskolefasen? De skal selvsagt få være med å påvirke dette når den tid kommer, men jeg liker å leke litt med tanken allerede nå.

Flere som har tenkt på dette?
__________________
Mamma til Kråka (feb -06) og Mus (jan -09)

De tidligste kunnskaper ligger tyngst i kroppen.
Svar med sitat
  #2  
Gammel 27-10-2009, 12:02
Sally sin avatar
Sally Sally er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Apr 2006
Meldinger: 6,171
Thanks: 107
Thanked 159 Times in 66 Posts
Sally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond repute
Standard

Jeg har drømt om det.... Men har sett flere eksempler på personer som har flyttet til Norge fra utlandet, og synes det har virket ganske problematisk for barna. Det har virket litt for utfordrende synes jeg, i forhold til språk og kommunikasjon, så jeg har vel bl.a derfra slått fra oss å gjøre det "for moro skyld" ihvertfall mens barna er små. Jeg synes at for så små barn så er det egentlig utviklende nok å lære sitt eget språk, sin egen kultur og folk i nærområdet å kjenne...Og å bryte opp, lære nytt språk/kultur/mennesker for så og komme hjem igjen nå, er ikke noe jeg anser for å være hensiktmessig for mine barn ihvertfall. Jeg var ett år i USA da jeg var 17/18, og det var utfordrende nok for meg i den alderen altså (det blir jo litt annerledes iom at man reiser helt alene da..)

Men det kan nok hende det blir annerledes når de blir eldre? Ellers har vi mennesker med annen kultur/språk i nærmeste familie, blant omgangsvenner og det er også noen i barnehagen. Sønnen min er ihvertfall veldig bevisst dette allerede...
En av grunnen til at jeg ønsker å jobbe etterhvert som barna blir litt eldre er for å bedre økonomien sånn at vi får til å reise litt mer, vise barna litt mer av verden (og da ikke nødvendigvis Disneyland og Sunwing resorts ). Og når de blir eldre håper jeg å kunne sende de på språkreiser o.l. så snart de måtte ønske det...

Jeg synes det er kjempespennende og lærerikt med mennesker fra andre kulturer, ble kjent med andre utvekslingsstudenter fra hele verden det året jeg var i USA, og det var veldig berikende.

Men akkurat i den alderen mine er nå så er nærsamfunnet utfordring nok... Bygge forståelse for sitt eget samfunn og relasjoner til mennesker her er det som føles viktig og riktig for oss akkurat nå.
__________________
~Perfeksjon er ikke målet. Kjærligheten er målet. ~
Svar med sitat
  #3  
Gammel 27-10-2009, 15:58
svisj sin avatar
svisj svisj er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Apr 2006
Meldinger: 4,136
Thanks: 1
Thanked 33 Times in 26 Posts
svisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Sally Vis post
Men akkurat i den alderen mine er nå så er nærsamfunnet utfordring nok... Bygge forståelse for sitt eget samfunn og relasjoner til mennesker her er det som føles viktig og riktig for oss akkurat nå.
Ja, vi tenker at begge barna (og evt. flere) minst må være i skolealder.
__________________
Mamma til Kråka (feb -06) og Mus (jan -09)

De tidligste kunnskaper ligger tyngst i kroppen.
Svar med sitat
  #4  
Gammel 30-10-2009, 20:01
svisj sin avatar
svisj svisj er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Apr 2006
Meldinger: 4,136
Thanks: 1
Thanked 33 Times in 26 Posts
svisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond reputesvisj has a reputation beyond repute
Standard

Ingen flere som har tenkt på/har erfaring med dette?
__________________
Mamma til Kråka (feb -06) og Mus (jan -09)

De tidligste kunnskaper ligger tyngst i kroppen.
Svar med sitat
  #5  
Gammel 30-10-2009, 20:30
BukkeneBruse sin avatar
BukkeneBruse BukkeneBruse er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Nov 2006
Sted: Oslo
Meldinger: 1,465
Thanks: 47
Thanked 49 Times in 29 Posts
BukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond reputeBukkeneBruse has a reputation beyond repute
Standard

Har så absolutt tenkt på det ja! Blir i såfall når barna er litt større.

Hadde stor reiselyst da jeg var yngre. Akkurat nå har jeg det bra i Norge og vil heller oppleve større deler av dette landet Men regner med reiselysten øker igjen om noen år.

Må jo finne noe å gjøre på i utlandet også da. Hadde mulighet for å jobbe litt i England, og det kunne jeg veldig godt tenke meg, bare barna var større. Så må jo se hvilke muligheter som dukker opp. Å være i utlandet et år og være hjemmeværende med to barn mens min samboer jobber, det frister ikke så veldig. Er redd jeg ikke kommer i kontakt med så mange da.
__________________
Mamma til 2
Svar med sitat
  #6  
Gammel 11-11-2009, 20:05
Ellen Ellen er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Meldinger: 339
Thanks: 53
Thanked 48 Times in 29 Posts
Ellen has much to be proud ofEllen has much to be proud ofEllen has much to be proud ofEllen has much to be proud ofEllen has much to be proud ofEllen has much to be proud ofEllen has much to be proud ofEllen has much to be proud ofEllen has much to be proud ofEllen has much to be proud of
Standard

Vi har gjort det, og er nå begynt på vårt tredje år her i Belgia.

Mannen fikk jobb her og jeg er "bare" med. Da vi flyttet ut var våre barn 4 og 7 år. Jeg bekymret meg for hvordan barna skulle takle flytting, nytt språk og ny kultur. enden på visa ble at vi har valgt å bosette oss i nærheten av en skandinavisk skole og barna går der. Det innebærer at de kan kommunisere med kamerater og en del lærere på norsk, og jeg følte at det var "tryggest". Vi har bekjente som valgte internasjonal skole, og barna gråt hver dag i 6 mnd siden språket var så vanskelig og at ingen skjønte det de sa.
Ulempen er jo at vi bor og lever i en skandinavisk "boble", og dermed ikke får så mye kontakt med lokalbefolkningen.
Barna har først nå begynt på franske fritidsaktiviteter, og jeg merker allerede stor forbedring på språket. De har jo hatt fransk påskolen og i barnehagen siden vi flyttet hit, men det er først nå de bruker fransken litt.

Her er alle på skolen i samme situasjon, det er små klasser og et veldig gjennomsiktig miljø. Jeg gruer meg litt til flytting hjem til store klasser der jeg ikke kjenner alle foreldrene. Tror nok overgangen vil bli stor for barna også, nå er de hhv 11 og 12 i klassen.

En ting å ta med seg er også at arbeidstiden for den som jobber er mye lenger enn det vi er vant til i Norge. Det blir ikke mange middager med hele familien rundt bordet i ukedagene.

For min egen del savner jeg til tider det å jobbe. Det er et relativt stort sosialt miljø her, men jeg savner det å "bruke" meg selv mer. Akkurat nå jobber jeg litt for noen i Norge og jeg studerer via nettstudier, det gir meg friheten til å være sosial når det er noe som skjer og noe å holde på med som føles meningsfylt.

Spør gjerne om det er noe du lurer på så skal jeg prøve å svare/komme med våre erfaringer.
__________________
"Og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøyne blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne. "
Arnulf Øverland


F 2000
V 2003
Svar med sitat
  #7  
Gammel 11-11-2009, 20:37
Nickless sin avatar
Nickless Nickless er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Jun 2008
Meldinger: 2,513
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Nickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond repute
Standard

We're obviously doing it now, both me and my dear are foreigners.
But, the kids are borned here, so for them this is normal. Although, they didn't learn norwegian fluently until they started playing a lot with kids/daycare. We don't speak it, since neither of us feels we know it well enough. But, little kids pick up on languages real quick in interaction with other kids, so it wasn't a problem.
We do want to move back to my home country, and prolly will in time. And that will be the transition. We wont have the language problems though, since they are trilingual, but otherwise it'll be a transition for them. Since it's my home though, we have family and friends there, we were there for 6 weeks this summer and it was wonderful for all of us. We talked about it then, with the kids too, and we all agreed it would be great to live there, but different, and that we would miss the people around us here.

But, although things like that is a transition, I think it can be a great, valuable lesson of life as well. You learn a lot, and experience a lot you wouldn't otherwise.
That is a great gift. (Been there, done that myself. I was 6 when we moved from home to Norway. And I lived here until my teens when I "ran" back home.)

If we were thinking about moving to some other country, where the kids didn't know the language, I would teach them before we left, to make it easier.
And, of course, prepare them in other ways.
__________________
What Krusedull said.


"Today you are you, that is truer than true. There is no one alive who is youer than you."

“You know you're in love when you can't fall asleep because reality is finally better than your dreams.”

-Dr. Seuss

Sitat:
Opprinnelig postet av Nselk
Nickless - nok et fantastisk menneske som imponerer meg mer enn de fleste. Varm, klok, intelligent, kreativ, skarp, omsorgsfull, engasjert... ja, jeg kunne drevet på leeeenge!! I'm sooooo meeting her someday too!!!
Svar med sitat
  #8  
Gammel 11-11-2009, 22:11
Snøftefjes Snøftefjes er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Jun 2006
Meldinger: 339
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Snøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant futureSnøftefjes has a brilliant future
Standard

Vi har tenkt på å bo i England en stund, siden Snøftepappa er derfra. Jeg tror det kunne vært kjempespennende, og koselig!
Svar med sitat
  #9  
Gammel 11-11-2009, 23:29
Hildeborg sin avatar
Hildeborg Hildeborg er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Oct 2005
Meldinger: 2,638
Thanks: 135
Thanked 213 Times in 103 Posts
Hildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond repute
Standard

Jeg hadde feltarbeid til hovedoppgaven min da førstemann var åtte måneder og pappaen hadde permisjon. De var med meg og vi bodde utenlands en måned omtrent. Det var en fin opplevelse for oss som par, men vesla merket nok ikke stort til den kulturelle berikelsen, hehe.

En av grunnene til at det røyk mellom pappaen og meg er faktisk at han etter dette har virket utrolig uinteressert i å dra ut i verden. For meg er det en livsnødvendighet å reise, for ham er det noe man kan gjøre etter at man har spart penger til TV, nytt bad osv. Til slutt føltes det voldsomt hemmende å føle at vi hadde så ulike drømmer (og at det var mine drømmer som tapte...).

Akkurat nå eier jeg ikke nåla i veggen, så det er uaktuelt å dra noe sted. Det er også uaktuelt å flytte utenlands (eller for den saks skyld ut av byen) i lengre perioder siden barna skal være like mye hos pappaen sin som hos meg. Men så snart jeg er litt mer ovenpå økonomisk (om 4-5 år?) kommer jeg til å dra på lenger ferier. Min stemor er utenlandsk, og vi kan bo hos henne så mye vi vil. Og så har jeg lovet barna å ta dem med til India så snart jeg synes de er store nok. Da må vi være borte i minst seks uker, ingen vits i å dra uten å ha ro på seg til å begynne å forstå folk og land littegrann!
__________________
Mamma til 03 og 06
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 06:05.


HOVEDSIDER




Powered by vBulletin® Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen
Copyright Tilknytningsomsorg.no - Utviklet av Vidi AS http://vidi.no