Tilknytningsomsorg

Gå tilbake   Tilknytningsomsorg > Tilknytningsomsorg > Kjærlig veiledning

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #11  
Gammel 30-11-2008, 16:41
Kvann Angelica sin avatar
Kvann Angelica Kvann Angelica er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Vestfold
Meldinger: 2,620
Thanks: 40
Thanked 24 Times in 13 Posts
Kvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond reputeKvann Angelica has a reputation beyond repute
Standard Det å kjede seg - norsk versjon.

En annen hjemmeskole mamma skrev en gang, “Det er en verdifull lærdom å kunne takle kjedsomhet, som alle andre følelser.”

Fram til jeg leste det, hadde jeg ikke engang tenkt på kjedsomhet som en følelse. Jeg likte tanken. Når et barn kommer til meg og søker råd om hvordan han skal takle en følelsesmessig tilstand, føler jeg meg beæret og takknemlig for muligheten til å bistå.

Tradisjonelt sett i vår kultur er kjedsomhet sett på som en sinnstilstand. ”Jeg kjeder meg” blir møtt av lite gjennomtenkte forslag fra foreldre med, ”Vel, kost kjøkkengulvet,” eller ”Du har tusenvis av leker, du kan da ikke kjede deg,” eller ”Det er sunt å kjede seg.” Jeg tror (u)vanen med å belære barn som bruker setningen “Kjeder meg” burde tenkes gjennom på nytt (eller tenkes gjennom i det hele tatt, siden det kan virke som foreldre ikke har tenkt noe på det i det hele tatt, men bare repetert det sammen som deres foreldre sa til dem).

Dersom et barn kom og sa at hun var kjempe trist og lei seg ville du fortalt henne at hun var en uskikkelig unge og at hun burde rydde garasjen? Om et barn kom og sa at han var så sint at han følte for å slå, ville du foreslått at han skulle sette seg ned å lese en bok, enten han hadde lyst eller ei? Ville ikke du prøve å hjelpe dem? Det virker meningsløst for meg at noen foreldre gjør barna sine skamfulle fordi de er i villrede over hva de skal finne på å gjøre.

Det eneste man kan oppnå ved å straffe eller vise bort et barn som kjeder seg, er at barnet lærer seg til ikke å komme til sine foreldre for råd og ideer.

Noen ganger er det virkelige budskapet bak “Jeg kjeder meg” egentlig “Jeg er liten og føler meg urolig og litt ulykkelig og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få bort denne ukomfortable følelsen. Hva ville du gjort om du var så gammel som meg, i dette huset, på en dag som denne?”

Jeg føler at et slikt spørsmål fortjener et hjelpsomt og respektfullt svar.

Det hører til sjeldenheten at mine barn sier “Jeg kjeder meg,” men de gangene det skjer tusler jeg litt rundt med dem. Der de er, eller til en annen del av huset, og prøver kjapt å tenke på om det er noe av det jeg har som de aldri har sett eller det er lenge siden sist. Jeg tenker på tegne- og male-saker, spill, leker eller musikkinstrumenter de kanskje ikke har brukt på en stund. Jeg ”skanner” hjernen min og huset, etter ting som kan gi dem visuell stimuli, stimuli gjennom hørsel, via lukt, eller mental. Fortrinnsvis to eller tre av de nevnte. Følbar stimuli er også bra – kanskje å tilby en dusj eller et bad med nye/ annerledese leker, en ny såpe eller noe. Noen ganger holder det kanskje å ”vanne gresset i hagen” (leke med slangen). Når en baby gråten uten noen synlig årsak, vil foreldrene, med glede, ofte sjekke om det betyr ”Jeg er ille til motet.” De vil kanskje prøve å skifte klær på babyen, gi fysisk kontakt, endre temperaturen i rommet, mer luft, mindre luft, varm mat, kald mat, en tur ut i vognen, en tur i bilen, ET ELLER ANNET annet. Eldre barn har de samme behovene, og måten de ofte utrykker dette på er gjennom jamring, irritabilitet, eller at de sier de kjeder seg.

Kanskje er det ikke et fysisk behov, men et intellektuelt behov. Kjedsomhet er et ønske om innspill som “unschooling” foreldre burde ønske velkommen. Det er et barns måte å si “Hvordan kan jeg tilføre begeistring/inspirasjon til livet mitt?” Dette kan være en unik mulighet til å introdusere ett nytt fag, en aktivitet eller en ny tanke rekke.

Kanskje er det et følelsesmessig behov, og behøver den udelte oppmerksomheten fra forelderen for en liten stund, for å løse problemet. Å gå en tur, litt vitsing, en klem, spørsmål om barnets prosjekter eller planer, eller å prate om en venn, kan ha mange virkninger på en gang. Om det viser seg at å gå en tur eller en samtale ikke var det som skulle til for at barnet føler seg forfrisket, så har dere hatt tid sammen, noe som har ført til at ”Jeg kjeder meg” ble en effektiv invitasjon til tilknytning.

Noen ganger betyr ”kjedsomhet” at barnet er trøtt, har lite energi, trenger en pause fra bevisst tenking og ansvar. Å gi dem muligheten til en liten blund, eller sette på en beroligende film (selv for eldre barn – en romantisk film isteden for an action film, en lett drama film isteden for en komedie), ta en pute ut på sofaen og sende resten av familien i andre retninger kan resultere i en uplanlagt men nødvendig blund.

Jeg er voksen. Allikevel opplever jeg at jeg iblant kjeder meg. Å tenke på hvorfor jeg kjeder meg og tilgi meg selv for at jeg kjeder meg, har hjulpet meg til å assistere mine barn i lærdommen om hvordan de skal takle kjedsomhet i sine egne liv. Jeg har også brukt min kjedsomhet som en utløsende faktor til å oppsøke barna. Dersom der er en pause i livet mitt så burde jeg fylle den med disse barna som vil være ute av redet alt for raskt likevel.

Ønsk muligheten til å lære om når og hvorfor ditt barn spør om råd og stimuli velkommen. Terskelen for når et barn trenger en forelder vil endre seg med tiden, og forelderen kan virkelig nyttegjøre kunnskapen ved å vite hvor behovet er og se nytten av det. En av tingene foreldre til skolebarn klager over, er mangelen på kommunikasjon eller missforståelsene som oppstår. Hjemmeskolere har fulltids luksusen med muligheten til å takle disse situasjonene på en bedre måte. ”Unschoolers” har den ytterlige fordelen med at de ”teller” hver interaksjon som en lærings erfaring. Å være seg selv bevisst, medmenneskelige egenskaper, kreativitet og lidenskap blir utviklet gjennom at et barn og en forelder kan skape et inspirerende minne fra ”Jeg kjeder meg.”
Svar med sitat
  #12  
Gammel 30-11-2008, 18:00
*LoveBugMama* sin avatar
*LoveBugMama* *LoveBugMama* er offline
Administrator
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Hippieville
Meldinger: 16,028
Thanks: 447
Thanked 409 Times in 224 Posts
*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute*LoveBugMama* has a reputation beyond repute
Standard

Fantastisk!! Tusen, tusen takk for at du tok deg tid til dette, Kvann!!

Jeg slår sammen denne tråden og den tråden med den engelske versjonen, jeg. Så alle som leser forstår hvor dette kommer fra. Ok?
__________________
**As parents it is not our job to toughen up our kids to face a cruel and heartless world. It`s our job to raise kids who will make the world a little less cruel and heartless**
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 02:06.


HOVEDSIDER




Powered by vBulletin® Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen
Copyright Tilknytningsomsorg.no - Utviklet av Vidi AS http://vidi.no