Det hørtes ut som et lurt triks med pappaen. Å kose, altså

Uansett resultat i forhold til det dere jobber med akkurat nå, så tenker jeg at barn har veldig godt av å se at foreldrene er glad i hverandre.
Men til det med å være mammadalt. Mange unger er sånn. Ludvik kunne hyle i flere timer, så klart ikke hele tiden, men mye, når jeg var borte og pappaen skulle ha ham. Da jeg var på jentetur til Oslo med Martine en dag i vinterferien hadde han det skikkelig kjipt hele tiden. Rett og slett. Og han var super-klengete i mange, mange dager etterpå. Nå har han blitt større, og forstår lettere at jeg kommer igjen selv om jeg er borte, og så avtaler vi noe vi kal gjøre når jeg kommer igjen. For eksempel spise kveldsmat sammen. Eller at jeg skal krype opp i senga med ham og holde rundt ham når han sover, og så sove resten av natta sammen med ham. Gi ham en stoooor kos. Eller andre ting, som jeg for så vidt gjør hver dag likevel

Men han måtte bli over to og et halvt for å klare å ikke være så lei seg når jeg skal bort. Martine brukte mye lenger tid enn det også
Jeg tenker at dette er en av de tingene som går over, og man kan aller best løse det ved å anerkjenne følelsene deres og kompensere når man treffes igjen. Kanskje det kan være godt å få sitte på ryggen i bæretøy mens du lager middag eller gjør andre ting du trenger å gjøre når du kommer hjem? Eller bare ha en lang og koselig lese- og kosestund på fanget? Og så hjelper det i alle fall på min tålmodighet om jeg setter litt ord på hva det er overfor barnet, det bekrefter jo også samtidig hvordan de har det. "Jeg ser at du vil være tett sammen med meg hele tiden. Jeg tror du har savnet meg veldig! Jeg har savnet deg også, og det er så godt å se deg igjen! Selv om jeg har savnet deg, så har jeg hatt det veldig fint på jobben i dag. Jeg liker å jobbe, men jeg liker aller best å være sammen med deg." For eksempel. Jeg tenker at selv om de kanskje ikke forstår alt vi sier, så er det en fin trening for oss å forsøke å se hva de sliter med, og hjelpe dem med å sette ord på det. Og de skjønner nok essensen av det, i alle fall de kjærlige ordene og omtanken som ligger i en slik handling
Det var litt hva jeg tenker.