Tilknytningsomsorg

Gå tilbake   Tilknytningsomsorg > Tilknytningsomsorg > Generelt om tilknytningsomsorg

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #11  
Gammel 25-03-2012, 19:01
petunia sin avatar
petunia petunia er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Aug 2010
Meldinger: 2,559
Thanks: 528
Thanked 523 Times in 294 Posts
petunia has much to be proud ofpetunia has much to be proud ofpetunia has much to be proud ofpetunia has much to be proud ofpetunia has much to be proud ofpetunia has much to be proud ofpetunia has much to be proud ofpetunia has much to be proud of
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Ingrid Vis post
Hva tenker dere om hva det innebærer å være en tilknyttet familie? Hva er motsatsen? Hva MÅ være på plass - og hva er eksklusjonskriterier? Hva gjør akkurat dere til en tilknyttet familie?
Hmm...jeg har tenkt over dette noen dager nå.

For vår del tenker jeg at vissheten om at vi ønsker å være sterkt tilknyttet er viktig. Det har skapt en økt bevissthet rundt hva det vil si å være tilknyttet. Det er liksom der det hele starter -ved å ta valget, si til seg selv at vi vil ha fokus på tilknytning.

Å være tilknyttet innebærer for meg å være mye tilstede sammen med barna. Gjøre ting sammen, hver dag, forme dagene og dele opplevelser. Vi har også stort fokus på å være sammen som familie, når mannen ikke er på jobb. Jeg har valgt å være hjemme, og det er nettopp fordi jeg føler det har vært veldig fint for tilknytningen.
Samsoving har også vært viktig, og er det fortsatt.
Vi har også fokusert veldig på kommunikasjon. Lytte, anerkjenne, og hjelpe barna å sette ord på tankene sine.

Og jeg tror noe av det viktigste har vært at jeg ALLTID ønsker å være på barnas side. De skal vite at det er hos meg (oss) de finner trygghet, at de alltid vil være elsket uansett. Det får de vite gjennom ord, og ikke bare hva man sier men hvordan det formidles. De får også vite det gjennom handlinger. For eksempel gjennom massasje. Det er for meg et av de mest uvurderlige verktøyene jeg har som mamma. Og det er utrolig hva en liten massasje-stund kan gjøre for et trist, oppjaget, ensomt eller sinna barn. Akkurat som om de faller på plass i seg selv igjen.

Jeg kunne vist skrevet masse mer her merker jeg, og takk Ingrid for spørsmålet, for det har fått meg til å tenke mye!

Blant annet har jeg fått en økt bevissthet rundt pappaens rolle i en tilknyttet familie, og hvordan det fungerer i vår.
__________________
Sammen med min gode mann har jeg barna Tussilago (september 2007), Taraxacum (juni 2010) og Viola (november 2012), og katten Clara.

Dance like no one is watching!
Svar med sitat
  #12  
Gammel 25-03-2012, 19:32
Evalita Evalita er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Jan 2012
Meldinger: 445
Thanks: 3
Thanked 0 Times in 0 Posts
Evalita will become famous soon enoughEvalita will become famous soon enough
Standard Re: Hva er en tilknyttet familie?

Sitat:
Det jeg opplver som en tilknyttet familie er det som Sally sier: gleden over å være sammen og nysgjerrigheten og interessen for hverandres liv. Vi bryr oss og interessserer oss - for hverandre.
Om dette en definisjonen på å være en tilknyttet familie så tror jeg det er mange flere som driver tio enn som er klar over det/gjør det bevisst som et valgt prinsipp.

Det er dette jeg er så usikker på ift oss og om vi kan definere oss som en tiofamilie: ting blir formet ettersom vi lever og finner ut av hva som føles riktig og ikke, vi(jeg) har aldri tatt noe bevisst valg om å være tilknytningsorientert, det har bare blitt sånn at vi samsover, bærer og kosemoser med Lille. Jeg gjør det fordi det føles riktig og det er det som funker, ikke fordi dr sears (?) sier det. Likedan er hverken mannen eller jeg særlig tio mht stesønnen min. Mannen får stå for sine valg som hans pappa, jeg ville gjort ting annerledes! Men for meg (som er mye mer tilknytningsorientert med lille enn pappan er) føles det likevel ikke naturlig å etterstrebe tilknytning ift stesønnen min. Ergo: ingen tiofamilie..

Videre: Sånn jeg tolker dere så er bevisstheten rundt foreldregjerningen (om jeg kan si det sånn) viktig for tio. Jeg er altså ikke der, enda mindre mannen. Gjør bare det som føles rett, og det er altså ikke samme lest ift min egen sønn og min stesønn. (kan man kreve det? Er det ikke normalt og ok at man har et annet og nærmere forhold til sine egne barn?)

Beklager å rote til tråden! Vi er i mitt hode bare et eksempel på en familie som ikke er tilknyttet, men som har snev av det. (Bør jeg pakke meg ut fra forumet deres tro?)

Sent from my SK17i using Tapatalk

Sist endret av Evalita; 25-03-2012 kl 20:58
Svar med sitat
  #13  
Gammel 26-03-2012, 00:32
Sally sin avatar
Sally Sally er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Apr 2006
Meldinger: 6,171
Thanks: 107
Thanked 159 Times in 66 Posts
Sally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond repute
Standard

Jeg føler at du undervurderer oss litt... Det er ikke sånn at vi gjør ting ut fra hva Dr.Sears eller noen som helst annen person mener, eller at vi følger noen regler som er riktig ut fra et TO-perspektiv eller for å følge noen regler. Jeg kan ikke komme på en eneste person eller bok eller organisasjon eller noe som helst som har noen slags Guderolle i vår familie altså....Dr.Sears har det ihvertfall ikke.

Det var bare i en kort periode at jeg var opptatt av disse TO-verktøyene som amming, samsoving, bæring osv. Jeg lærte å se på dette som noen verktøys om en eller annen person hadde foreslått fordi hos babyer så er fysisk nærhet den eneste "tilknytningsadferden" som de forstår. De 8 verktøyene føles totalt uinteressant for meg nå som jeg har baby nr. tre. Jeg bryr meg ikke om hva som er TO eller ikke. Jeg bare handler ut fra den kunnskapen jeg har om babyers behov, og det er ikke så veldig mye egentlig. Det er ikke så veldig komplisert.

Alt det andre med de eldre barna våre og relasjonen til mannen min har ikke så mye med TO å gjøre heller. TO var for meg bare en inngangsport mot en større forståelse av mellommenneskelige relasjoner og "livsfilosofi". Å være TO eller tilknyttet er ikke noe overordnet mål for oss. Mitt eneste ønske er å ha et godt liv sammen med familien fordi jeg rett og slett ikke orker å kaste bort livet mitt på å leve i en familie med masse konflikt, drama, kjefting, straffing, dårlige relasjoner osv. Jeg har knapt lest noe av Dr.Sears, og det jeg har lest synes jeg egentlig var ganske teit.

Føler absolutt ikke at vi er opptatt av å gjøre ting på en spesiell måte eller ha spesielle ritualer eller gjøre noe som helst fordi noen andre mener vi skal gjøre det. Mannen min har vel egentlig ikke lest noe litteratur om barneomsorge eller barneoppdragelse, han aner ikke hvem Dr.Sears er en gang. Men jeg har snakket med han om ting som jeg synes det er viktig at vi er bevisste i forhold til, bare ting som hvorfor jeg ikke synes straff og belønning er en god idé, og at barn er likeverdige individer og at viktigheten av å føle seg betingelsesløst elsket og akseptert, at alle mennesker bør ha et sted hvor de kan få gitt uttrykk for sine følelser osv. Ting som i mange familier ikke var en selvfølgelig for en generasjon siden. Ettersom barna passerer babystadiet så har ikke TO ikke lagt noen føringer for hvordan vi skal leve egentlig.

Men jeg føler at vi er en veldig tilknyttet familie med tette bånd. Men jeg føler ikke at vi er noen "AP-familie" - det er en litt annen bås, føler jeg. Vi er en helt normal familie som ikke driver med noe spesielt som andre familier ikke driver med. Man trenger jo ikke akkurat å være TO-orientert for å ende opp med ungene i senga de fleste netter, det skjer i de "beste" familier, har jeg hørt...hihi.
__________________
~Perfeksjon er ikke målet. Kjærligheten er målet. ~
Svar med sitat
  #14  
Gammel 26-03-2012, 10:25
fjummsi sin avatar
fjummsi fjummsi er offline
Administrator
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Gjøvik
Meldinger: 15,133
Thanks: 248
Thanked 605 Times in 331 Posts
fjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond repute
Standard

Her koker det i grunnen igjen ned til definisjoner. Hva ER en AP-familie? AP er attachment parenting. Må man kunne og følge alle idealene, eller er det sånn at man finner inspirasjon i de og at de passer godt inn i et allerede etablert syn på foreldrerollen? TO er et forsøk på en norsk oversettelse av AP. Med andre ord rommer det akkurat det samme innholdet.

Å spise økologisk, bruke tøybleier, lage all mat fra bunnen av, vegetarisme etc er ikke TO/AP. Men i en TO-familie kan det likevel være flettet inn som en del av den totale pakka. "Feed with love and respect". For babyer: Amming etter behov, evt. flaske etter behov og med samme nærhet som amming. For de større barna både å gi mat når de trenger det, skape gode måltider rent psykososialt og gi barna mat kroppen trives med. Jeg vil påstå at om maten hver dag er enten grandis eller Mc Donalds, så har man ikke særlig respekt for barnas vekst og utvikling. Men det er langt mellom det, og fullstendig økologisk, laget fra bunnen-mat til hvert måltid, liksom For å ta det kjapt og bare ett prinsipp/verktøy for å illusterere.

Jeg tenker at mange, mange er tilknyttede familier uten å verken ha hørt om verktøyene, ammet eller vært særlig bevisst i barneoppdragelsen. De er bare tilknyttet som foreldrestil. Dessverre tror jeg dette hører med til sjeldenhetene, kanskje aller mest fordi det i dag "skal" være sånn at babyer så fort som mulig skal bli selvstendige nok til å sove på eget rom og hele natta, det skal være uproblematisk å ha barnevakt, ellers blir foreldrene garantert små-sprø før det har gått tre måneder etc. Så tilpasser nybakte foreldre seg disse idealene, fordi de er så framtredende. Og så treffer jeg stadig foreldre (gjennom babysang for eksempel) som er skamfulle for å ikke ha passet inn i disse mønstrene. Samfunnets forventninger er tilknytningsfiendtlige... Likevel treffer man altså fremdeles naturlig tilknyttede foreldre uten et fnugg av boklig lærdom ift. akkurat dette. Og så har du "oss" - som finner ut at tilknytningsomsorg er et begrep, og som har muligheten til å lese litteratur og forskning som støtter en slik måte å oppdra barna på. Eller "bare" finner et forum som dette eller tettinntil eller ringblomst som kan gi støtte på den måten at man er flere som føler det samme. Eller i alle fall er litt i samme gata, da.

Jeg tenker at tilknytning ikke trenger å handle om bevisste valg, men ofte gjør det det likevel. Det trenger over hodet ikke være fundert på idealene/verktøyene/tilknytningsorientert litteratur, men ofte dumper man likevel borti det etter hvert. Idealene kan fungere som inspirasjon, hjelp og støtte, det samme kan litteratur.
__________________

Mamma til Martine (jan-05), Petter (apr-07) og Ludvik (sept-10)
Svar med sitat
  #15  
Gammel 26-03-2012, 10:44
Evalita Evalita er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Jan 2012
Meldinger: 445
Thanks: 3
Thanked 0 Times in 0 Posts
Evalita will become famous soon enoughEvalita will become famous soon enough
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Sally Vis post
Jeg føler at du undervurderer oss litt... Det er ikke sånn at vi gjør ting ut fra hva Dr.Sears eller noen som helst annen person mener, eller at vi følger noen regler som er riktig ut fra et TO-perspektiv eller for å følge noen regler. Jeg kan ikke komme på en eneste person eller bok eller organisasjon eller noe som helst som har noen slags Guderolle i vår familie altså....Dr.Sears har det ihvertfall ikke.

Det var bare i en kort periode at jeg var opptatt av disse TO-verktøyene som amming, samsoving, bæring osv. Jeg lærte å se på dette som noen verktøys om en eller annen person hadde foreslått fordi hos babyer så er fysisk nærhet den eneste "tilknytningsadferden" som de forstår. De 8 verktøyene føles totalt uinteressant for meg nå som jeg har baby nr. tre. Jeg bryr meg ikke om hva som er TO eller ikke. Jeg bare handler ut fra den kunnskapen jeg har om babyers behov, og det er ikke så veldig mye egentlig. Det er ikke så veldig komplisert.

Alt det andre med de eldre barna våre og relasjonen til mannen min har ikke så mye med TO å gjøre heller. TO var for meg bare en inngangsport mot en større forståelse av mellommenneskelige relasjoner og "livsfilosofi". Å være TO eller tilknyttet er ikke noe overordnet mål for oss. Mitt eneste ønske er å ha et godt liv sammen med familien fordi jeg rett og slett ikke orker å kaste bort livet mitt på å leve i en familie med masse konflikt, drama, kjefting, straffing, dårlige relasjoner osv. Jeg har knapt lest noe av Dr.Sears, og det jeg har lest synes jeg egentlig var ganske teit.

Føler absolutt ikke at vi er opptatt av å gjøre ting på en spesiell måte eller ha spesielle ritualer eller gjøre noe som helst fordi noen andre mener vi skal gjøre det. Mannen min har vel egentlig ikke lest noe litteratur om barneomsorge eller barneoppdragelse, han aner ikke hvem Dr.Sears er en gang. Men jeg har snakket med han om ting som jeg synes det er viktig at vi er bevisste i forhold til, bare ting som hvorfor jeg ikke synes straff og belønning er en god idé, og at barn er likeverdige individer og at viktigheten av å føle seg betingelsesløst elsket og akseptert, at alle mennesker bør ha et sted hvor de kan få gitt uttrykk for sine følelser osv. Ting som i mange familier ikke var en selvfølgelig for en generasjon siden. Ettersom barna passerer babystadiet så har ikke TO ikke lagt noen føringer for hvordan vi skal leve egentlig.

Men jeg føler at vi er en veldig tilknyttet familie med tette bånd. Men jeg føler ikke at vi er noen "AP-familie" - det er en litt annen bås, føler jeg. Vi er en helt normal familie som ikke driver med noe spesielt som andre familier ikke driver med. Man trenger jo ikke akkurat å være TO-orientert for å ende opp med ungene i senga de fleste netter, det skjer i de "beste" familier, har jeg hørt...hihi.

Det var ikke meningen å få si at "dere tio'ere bare gjør ting fordi dr sears eller andre sier det" altså! Jeg mener bare at dere virker rimelig beleste (dere som er aktive her på forumet) og også ganske bevisste på hva (og hvorfor) dere gjør slik og sånn i forholdt til barna/familien. Sånn oppfatter jeg det altså, helt subjektivt, når jeg leser her inne. Og det er jo fint at/om dere har lest masse og utøver foreldregjerningen ut fra aktive valg dere har tatt! Men det er som sagt ikke "oss", vi bare tråkker løypa etterhvert som vi går vi

Jeg mente ikke at dere bare følger strømmen (drSears eller andre), tvert imot egentlig, ser for meg at dere gjør dere opp hver deres meninger, men da gjerne ut fra verdier som dere kan identifisere dere med og som tilhører Tio. Tar jeg feil?

Jeg har "bare" en baby enda jeg <3 Så for meg har jeg ikke kommet lengre enn bæring/samsoving/amme-stadiet Bæring, amming og samsoving er jo viktig ift tio, men for meg så bruker jeg disse tre "metodene" fordi det er praktisk, kos og naturlig for oss/meg. Ikke fordi de er prinsipper i tio-litteraturen eller at de står for verdier som jeg har tatt et aktivt valg om å følge. Jeg definerer meg vel mer som en Bæremamma enn så lenge, mer enn en Tio-mamma. Så får jeg se hvordan det blir når Lille vokser til og jeg ikke kan være Bæremamma lengre

Hmmm... merker at jeg har vansker med å formidle nøyaktig det jeg mener..! Men mener altså ikke at dere er "sauer" som blindt følger prinsipper i tio

Sist endret av Evalita; 26-03-2012 kl 21:00
Svar med sitat
  #16  
Gammel 26-03-2012, 11:00
Evalita Evalita er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Jan 2012
Meldinger: 445
Thanks: 3
Thanked 0 Times in 0 Posts
Evalita will become famous soon enoughEvalita will become famous soon enough
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av fjummsi Vis post
Jeg tenker at mange, mange er tilknyttede familier uten å verken ha hørt om verktøyene, ammet eller vært særlig bevisst i barneoppdragelsen. De er bare tilknyttet som foreldrestil. Dessverre tror jeg dette hører med til sjeldenhetene, kanskje aller mest fordi det i dag "skal" være sånn at babyer så fort som mulig skal bli selvstendige nok til å sove på eget rom og hele natta, det skal være uproblematisk å ha barnevakt, ellers blir foreldrene garantert små-sprø før det har gått tre måneder etc. Så tilpasser nybakte foreldre seg disse idealene, fordi de er så framtredende. Og så treffer jeg stadig foreldre (gjennom babysang for eksempel) som er skamfulle for å ikke ha passet inn i disse mønstrene. Samfunnets forventninger er tilknytningsfiendtlige... Likevel treffer man altså fremdeles naturlig tilknyttede foreldre uten et fnugg av boklig lærdom ift. akkurat dette. Og så har du "oss" - som finner ut at tilknytningsomsorg er et begrep, og som har muligheten til å lese litteratur og forskning som støtter en slik måte å oppdra barna på. Eller "bare" finner et forum som dette eller tettinntil eller ringblomst som kan gi støtte på den måten at man er flere som føler det samme. Eller i alle fall er litt i samme gata, da.

Jeg tenker at tilknytning ikke trenger å handle om bevisste valg, men ofte gjør det det likevel. Det trenger over hodet ikke være fundert på idealene/verktøyene/tilknytningsorientert litteratur, men ofte dumper man likevel borti det etter hvert. Idealene kan fungere som inspirasjon, hjelp og støtte, det samme kan litteratur.
Det eneste jeg hadde hørt om tilknytningsomsorg var på tettinntilforumet før jeg kom inn hit. Vi har jo vært mye uenige (mannen og jeg) men jeg har hele tiden vært veldig sikker på at jeg alltid vil prioritere Lille og sette hans behov forran min egen bekvemmelighet (feks i forhold til samsoving og nattamming) Skrikekurer vil aldri være aktuelt feks. Det jeg føler er at jeg uansett ville ha tenkt sånn, uansett om jeg hadde hørt om tio eller ap. Men samtidig så er det veldig GREIT å ha noe å vise til (i diskusjoner og sånn) og vite at det finnes litteratur og forskning og et samfunn av tio/ap-ere når man føler seg som kjerringa mot strømmen og litt alene som nattammer/samsover/ikke barnhage etter 1 år/bærer osv.

Jeg tror det heller er litt slik jeg: at det er mange mange foreldre som samsover iallefall deler av natta... men JA: det er litt tabu, og det er ikke det man setter på statusen sin på fb eller flagger så veldig ovenfor familie eller venner...

*Beklager trådkupping!!*

Sist endret av Evalita; 26-03-2012 kl 21:02
Svar med sitat
  #17  
Gammel 26-03-2012, 20:30
bæreglad bæreglad er offline
Member
 
Medlem siden: Feb 2012
Meldinger: 37
Thanks: 6
Thanked 1 Time in 1 Post
bæreglad is on a distinguished road
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Ingrid Vis post
Hva tenker dere om hva det innebærer å være en tilknyttet familie? Hva er motsatsen? Hva MÅ være på plass - og hva er eksklusjonskriterier? Hva gjør akkurat dere til en tilknyttet familie?
Mange kloke svar her inne allerede, så blir vel en slags gjentakelse i en annen ordform dette her.....Jeg tenker at noe av det viktigste er tilstedeværende og oppmerksomme foreldre, som er sensitive overfor barna sine. Og å tenke at det viktigste er at barna føler seg trygge og elsket av sine nære. Litteratur jeg har lest om tilknytning har bare bekrefta det jeg allerede har tenkt/ment på forhånd, og forsterker på en måte mine valg. Også har jeg blitt mer bevisst/klokere/mer erfaren for hvert barn jeg har fått. Ved å reflektere over "feil" jeg har gjort, opplever jeg at jeg har forbedret meg for hvert barn. Med mitt første barn var jeg feks redd for å samsove, for fikk høre at det kunne være farlig, slikt gjorde man bare ikke etc. og jeg hørte dessverre mer på andre enn mine egne instinkter. Med barn nr. 2 hadde jeg inget valg, han KREVDE at jeg sov tett inntil han og bar han stort sett hele dagen. Med vårt tredje barn bestemte jeg meg på forhånd for at han skulle jeg/vi bære så mye som mulig, og det oppleves så veldig riktig. Han ser ut til å være storfornøyd med å bli båret så mye, og jeg er også veldig fornøyd med at det fungerer så bra :-) Når jeg nå får negative kommentarer vedrørende samsoving eller bæring, så stoler jeg så mye mer på meg selv og at våre valg er mer riktige og viktige for oss enn andres synspunkter.

Jeg syns også det er sentralt med et godt og fungerende parforhold for å oppnå god tilknytning til barna. Og selvsagt gode opplevelser sammen. For meg dreier også tilknytning seg om å kunne "romme" alle følelser hos barnet, slik at barnet opplever at alle følelser er tillatt.
Svar med sitat
  #18  
Gammel 27-03-2012, 17:34
Hildeborg sin avatar
Hildeborg Hildeborg er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Oct 2005
Meldinger: 2,638
Thanks: 135
Thanked 213 Times in 103 Posts
Hildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Ingrid Vis post
Hva tenker dere om hva det innebærer å være en tilknyttet familie? Hva er motsatsen? Hva MÅ være på plass - og hva er eksklusjonskriterier? Hva gjør akkurat dere til en tilknyttet familie?
Jeg synes det er et litt rart spørsmål egentlig. Hvis man tenker på hverdagsbetydningen av ordet tilknyttet, så sier det vel seg selv: at alle i familien stoler på hverandre, noe som krever at man jevnt over behandler hverandre med respekt og kjærlighet.

Hvis man derimot tenker på pedagogikkvarianten av ordet tilknyttet, så assosierer jeg det med attachment parenting (i den varianten som kanskje har utviklet seg fra Sears & co., men som har blitt enda mer kritisk til blant annet straff). Det vil si at en tilknyttet familie ammer lenge, bærer mye og samsover hvis mulig og (viktigst) lytter til barna som egenverdige selvstendige individer.

Jeg regner oss som en tilknyttet familie fordi vi har klart å få til at barna stoler på oss, og fordi vi på mange punkter er enige i og inspirert av forfattere som Sears, Jan Hunt og så videre. Det betyr blant annet at vi har rotet oss bort i crazy men veldig givende greier som å bære ungene nonstop, har drevet med baby-led-weaning/feeding, å snakke med babyen vår med tegnspråk (begge deler med stor suksess!), at vi har brukt tøybleier og så videre. Men disse tingene er mer "påheng" enn egentlig sentrale deler av tilknytningen.

Jeg synes det blir merkelig å regne f eks "kjærlige foreldre" som tilknyttede siden jeg assosierer ordet med en spesifikk oppdragelsesfilosofi. Jeg kjenner masse praktfulle, kjærlige og tilstedeværende foreldre som aldri har samsovet, ammet, båret eller noe av disse tingene min familie driver med.
__________________
Mamma til 03 og 06
Svar med sitat
  #19  
Gammel 27-03-2012, 18:42
Ingrid sin avatar
Ingrid Ingrid er offline
Moderator
 
Medlem siden: Mar 2006
Sted: Oslo
Meldinger: 10,022
Thanks: 398
Thanked 655 Times in 306 Posts
Ingrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Hildeborg Vis post
Jeg synes det er et litt rart spørsmål egentlig.
Enig. Spørsmålet oppsto etter en journalistforespørsel om hjelp til å finne nettopp en "tilknyttet familie", og da synes jeg det ville være spennende å høre hva alle dere her tenker om et slikt konstruert begrep.

Sitat:
Opprinnelig postet av Hildeborg Vis post
Det betyr blant annet at vi har rotet oss bort i crazy men veldig givende greier som å bære ungene nonstop, har drevet med baby-led-weaning/feeding, å snakke med babyen vår med tegnspråk (begge deler med stor suksess!), at vi har brukt tøybleier og så videre. Men disse tingene er mer "påheng" enn egentlig sentrale deler av tilknytningen.
Helt enig. Dette er bare praktiske verktøy som "alle" kan bruke og har strengt tatt ikke noe tio å gjøre - selv om det når sant skal sies nok er i våre miljø vi muligens finner mest av dette...

Sitat:
Opprinnelig postet av Hildeborg Vis post
Jeg synes det blir merkelig å regne f eks "kjærlige foreldre" som tilknyttede siden jeg assosierer ordet med en spesifikk oppdragelsesfilosofi. Jeg kjenner masse praktfulle, kjærlige og tilstedeværende foreldre som aldri har samsovet, ammet, båret eller noe av disse tingene min familie driver med.
Igjen må jeg bare signere dette med en "Enig!"
__________________
Mamma til Lillepus (mai 2005) Solstråle (juli 2006) og til Knøtt (februar 2009) Gift med PP
Cand.paed, Tilknytningspedagog, Godkjent API-leader, Doula, Godkjent ammehjelper
www.tilknytningspedagogene.no

When you accept what is, what is changes.
Svar med sitat
  #20  
Gammel 27-03-2012, 22:25
karimor karimor er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Apr 2005
Sted: Nord-Vestlandet
Meldinger: 1,551
Thanks: 6
Thanked 31 Times in 20 Posts
karimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond reputekarimor has a reputation beyond repute
Standard

For meg kokar det veldig ned til det at eg gjennom den måten vi er mot kvarandre i familien, ønsker å bygge tillit, tilknytning og tryggheit. Desse tre T-ane er det viktigaste for oss, og eg opplever at dersom desse tre "tinga" er på plass, så kjem alt mulig anna som folk tenkjer på som viktig som respekt, sosial kompetanse, ansvar osv nesten av seg sjøl. Det blir rett og slett ikkje nødvendig å drive med så mykje "oppdragelse" når dei tre T-ane er der.

Og så trur eg kanskje at det at vi definerer oss som ein tio-familie gjer at vi i større grad ser på ungane som likeverdige, utan at dette nødvendigvis betyr at ungane bestemmer like mykje som oss vaksne. Og nettopp dette siste har eg opplevd at folk kan ha litt problem m å sjå og skjønne.
__________________
Mamma til
Oda, jan 2003
Lillesøster, mai 2006
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 07:01.


HOVEDSIDER




Powered by vBulletin® Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen
Copyright Tilknytningsomsorg.no - Utviklet av Vidi AS http://vidi.no