Tilknytningsomsorg

Gå tilbake   Tilknytningsomsorg > Utenfor Tema > Barn/familierelatert > Continuum Concept > CC Litteratur

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #11  
Gammel 01-12-2007, 15:33
Solveig sin avatar
Solveig Solveig er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Dec 2006
Sted: Oslo
Meldinger: 6,234
Thanks: 11
Thanked 23 Times in 13 Posts
Solveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Cecilie
Jeg føler at jeg leser sitatet og Liedloff veldig forskjellig fra deg. Jeg føler ikke at hun snakker om at mor skal forlate barnet til fordel for "peers" eller ved å gå ut i jobb, men at mor skal fortsette å pleie sine interesser og arbeid med barnet tilstede. På den måten sosialiseres barnet og lærer hva det vil si å være et menneske - mer enn det lærer av at foreldre blir barnesentrerte og kun leker med lego og kun gjøre nyttige ting når barnet sover.

At det var lettere for urkvinnen å oppnå dette er det ikke så mye tvil om. I dagens samfunn er vi alle plassert i hver våre "bokser" hvor vi må låse opp og igjen en dør for å treffe andre. Noen forsøker å løse dette via åpne barnehager, men der er det også kun barna som er i fokus og det blir en kunstig setting.
Denne signerer jeg helt og fullt. Jeg lærte noe vesentlig av Liedloff her, nemlig at mødre trenger stimulans på alle måter av andre voksne. Det, å kun være sammen med sped- småbarn er unaturlig.
Jeg opplevde som en befrielse å lese nettopp dette.
__________________
Kjærlighet er ikke en ting, eller ord. Kjærlighet er handling

http://www.solveig-spedbarn.com

Bæring - helt inntil kroppen
Svar med sitat
  #12  
Gammel 01-12-2007, 15:53
Solveig sin avatar
Solveig Solveig er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Dec 2006
Sted: Oslo
Meldinger: 6,234
Thanks: 11
Thanked 23 Times in 13 Posts
Solveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond reputeSolveig has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Wilma
Jeg får også litt følelsen av at hun prøver å skape et bilde av et perfekt barn som alltid er blidt, medgjørelig, adlyder de voksne uten å noen sinne sette spørsmålstegn ved noe, aldri avbryter de voksne osv.
Å prøve å avbryte de voksne gjør de nok. Jeg har sett hos sjmpanser hvordan mødre takler dette uten å avbryte sine gjøremål (hm, jeg vet dette kan være en risikofylt sammenligning). Mor kan skysse ungen litt unna (om hun f.e. groomer en annen), og når hun er fedig tar hun barnet helt inn til seg.

Så har jeg sett en dokumantar der vi ser voksne og halvvoksne sitter på rekke og rad (en forsamling?). Vi ser dem med ryggen til. Bak sitter et lite barn og leker med en machete. En ungdom ser seg bak og snur seg vekk igjen. Ingen bryr seg om den lille. Likevel er barnet med.
Sitat:
Opprinnelig postet av Wilma
Får litt "barn skal sees, men ikke høres" følelse av det. Jeg ønsker at barnet mitt skal stille spørsmålstegn ved det voksne gjør og ikke ta alt for god fisk. I hvertfall i samfunnet vi lever i.
Kanskje kan vi ikke forestille oss hvordan det er å ha fått sin primære behov tilfredsstilt i den konteksen som Liedloff beskriver. Liedloff sier i sin bok at i det øyeblikk barnet BER om hjelp, får den hjelpen det ber om - men ikke mer eller, og heller ikke mindre. Barnet kan når som helst komme til mor/ annen voksen for å kroppskontakt og kos.
__________________
Kjærlighet er ikke en ting, eller ord. Kjærlighet er handling

http://www.solveig-spedbarn.com

Bæring - helt inntil kroppen
Svar med sitat
  #13  
Gammel 01-12-2007, 17:05
Vuori sin avatar
Vuori Vuori er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Jun 2005
Sted: Oslo
Meldinger: 1,076
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Vuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Cecilie
At det var lettere for urkvinnen å oppnå dette er det ikke så mye tvil om. I dagens samfunn er vi alle plassert i hver våre "bokser" hvor vi må låse opp og igjen en dør for å treffe andre. Noen forsøker å løse dette via åpne barnehager, men der er det også kun barna som er i fokus og det blir en kunstig setting.
Her er faktisk noe jeg har slitt mye med:
Når jeg endelig traff likesinnede, så ble vi så fokusert på hverandre og "praten vår", at barna lett kom i bakgrunnen!

Da p var liten, måtte jeg derfor nettop prøve å ha besøk når han sov, slik at jeg fikk fylt mitt behov for voksen kontakt!

Det var ganske stuslig å gå hjemme alene i ukesvis, uten mer voksen kontakt enn de jeg evt snakket litt med i parken!

Nei, hadde vi kunnet ha med barna våre på alt, uten at samfunnet dermed overfokuserte på barnet, så hadde det vært så greit.

men, min erfaring er at andre voksne synes det er uhøffelig å ikke gjøre barnet mitt mer viktig enn meg og vår samtale!

Da p var liten, hadde jeg han med overaltr, og det gikk fint. helt til han ble så stor at menneskene vi var hos, følte at han måtte ha oppmerksomhet...

Joda, det er greit det, men han hadde faktisk ikke signalisert noe behov for at den andre voksne skulle avbryte med meg og fokusere på han!

Det var jo faktisk hans oppgave, og jeg som ga han det han trengte..

Veldig veldig vanskelig balanse å skjønne forskjellen!!!
__________________
Fru Yagi, og mamma til Pumpkin; 5år.
"Don't judge a man by how he treats his equals but by how he treats his inferiors". Rowling.
"If you do good, people will accuse you of selfish ulterior motives.
Do good anyway." Kent M. Keith.
Svar med sitat
  #14  
Gammel 01-12-2007, 18:34
Cecilie sin avatar
Cecilie Cecilie er offline
Admin
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Bergen
Meldinger: 3,897
Thanks: 19
Thanked 29 Times in 13 Posts
Cecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond reputeCecilie has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Vuori
Her er faktisk noe jeg har slitt mye med:
Når jeg endelig traff likesinnede, så ble vi så fokusert på hverandre og "praten vår", at barna lett kom i bakgrunnen!

Da p var liten, måtte jeg derfor nettop prøve å ha besøk når han sov, slik at jeg fikk fylt mitt behov for voksen kontakt!

Det var ganske stuslig å gå hjemme alene i ukesvis, uten mer voksen kontakt enn de jeg evt snakket litt med i parken!

Nei, hadde vi kunnet ha med barna våre på alt, uten at samfunnet dermed overfokuserte på barnet, så hadde det vært så greit.

men, min erfaring er at andre voksne synes det er uhøffelig å ikke gjøre barnet mitt mer viktig enn meg og vår samtale!

Da p var liten, hadde jeg han med overaltr, og det gikk fint. helt til han ble så stor at menneskene vi var hos, følte at han måtte ha oppmerksomhet...

Joda, det er greit det, men han hadde faktisk ikke signalisert noe behov for at den andre voksne skulle avbryte med meg og fokusere på han!

Det var jo faktisk hans oppgave, og jeg som ga han det han trengte..

Veldig veldig vanskelig balanse å skjønne forskjellen!!!
Ja, dette er en vanskelig balansegang. Det finnes dessverre en ukultur hvor man gjerne ber barn "gå på rommet og leke" hvis de forsøker å oppholde seg rundt voksne. Dette både med egen familie men spesielt hvis flere familier er samlet i et besøk. Når man besøker andre med barn er det nesten forventet at barna da skal holde seg på rommet og leke med barneleker.
Det er da så lett å føle at barnet er i veien når det kommer inn til de voksne hvis den andre voksne har denne innstillingen.

Selv forsøker jeg så godt jeg kan at alle medlemmer av familien går og oppholder seg der de vil. Hvis barna har lyst til å sitte og lytte på de voksne eller bli med i hagen, lage mat eller annet får de lov til det uten å bli bedt om å heller gå og sykle eller spørre etter venner fordi det er enklere.
Jeg kjenner flere, også i egen familie, som har denne tendensen til å be barna gå på rommet så snart vi er kommet innenfor døren. Jeg føler det rart og feil. Min ene søster sa det så fint når hun var innom har sist; Det er så deilig her Cecilie, det er alltid en eller annen av barna som kommer innom stuen når vi er her, slenger seg ned litt og går videre, huset er så levende... Jeg ble veldig glad for den kommentaren fordi det er slik jeg ønsker å ha det.
Likevel har jeg flere ganger fått den følelsen av å ikke klare å finne balansegangen sammen med andre foreldre og får da følelsen av at barna enten forstyrrer eller som du sier - kommer i bakgrunnen.
__________________
A characteristic of the normal child is he doesn't act that way very often.
Svar med sitat
  #15  
Gammel 02-12-2007, 15:44
Vuori sin avatar
Vuori Vuori er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Jun 2005
Sted: Oslo
Meldinger: 1,076
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Vuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond reputeVuori has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Cecilie
Ja, dette er en vanskelig balansegang. Det finnes dessverre en ukultur hvor man gjerne ber barn "gå på rommet og leke" hvis de forsøker å oppholde seg rundt voksne..
Hmm, det har jeg ikke opplevd, mine venners barn er nok for små enda!

Det jeg mente var at voksne fokuserer på mitt barn uten at han har signalisert at han vil ha oppmerksomhet.

Han vil gjerne være en flue på veggen og se ting litt ann. Så gir han beskjed til meg om det er noe.

Jeg har faktisk ikke tenkt på at andre voksne kanskje føler at han er i veien fordi de da "må gi han oppmerksomhet".

Og at de på en indirekte måte håper at om de snakker med ham, så blir han fornøyd og går???

Eh, faktisk er det motsatt! Blir han oversett, og fokus er på meg, så går han som regel sin vei og finner på noe. Eller har han et behov, så sier han ifra til meg.

Skjønner?
__________________
Fru Yagi, og mamma til Pumpkin; 5år.
"Don't judge a man by how he treats his equals but by how he treats his inferiors". Rowling.
"If you do good, people will accuse you of selfish ulterior motives.
Do good anyway." Kent M. Keith.
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 21:51.


HOVEDSIDER




Powered by vBulletin® Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen
Copyright Tilknytningsomsorg.no - Utviklet av Vidi AS http://vidi.no