Tilknytningsomsorg

Gå tilbake   Tilknytningsomsorg > Tilknytningsomsorg > Det å være forelder > Søsken- på godt og vondt

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #1  
Gammel 16-08-2010, 15:17
Ingrid sin avatar
Ingrid Ingrid er offline
Moderator
 
Medlem siden: Mar 2006
Sted: Oslo
Meldinger: 10,022
Thanks: 398
Thanked 655 Times in 306 Posts
Ingrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond reputeIngrid has a reputation beyond repute
Standard Avstand mellom søsken

Jeg leste denne artikkelen på API Speaks i dag:http://networkedblogs.com/6U7lM

nederst var disse spørsmålene:
What do you think? How far apart are your kids? What pros and cons do you see in your parenting ability/style due to you kids ages? What spacing would you prefer/ do you plan to try for?

Hva tenker dere?
__________________
Mamma til Lillepus (mai 2005) Solstråle (juli 2006) og til Knøtt (februar 2009) Gift med PP
Cand.paed, Tilknytningspedagog, Godkjent API-leader, Doula, Godkjent ammehjelper
www.tilknytningspedagogene.no

When you accept what is, what is changes.
Svar med sitat
  #2  
Gammel 16-08-2010, 16:51
Nselk sin avatar
Nselk Nselk er offline
Moderator
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Midt-Norge
Meldinger: 14,325
Thanks: 959
Thanked 509 Times in 315 Posts
Nselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond reputeNselk has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Ingrid Vis post
Jeg leste denne artikkelen på API Speaks i dag:http://networkedblogs.com/6U7lM

nederst var disse spørsmålene:
What do you think? How far apart are your kids? What pros and cons do you see in your parenting ability/style due to you kids ages? What spacing would you prefer/ do you plan to try for?

Hva tenker dere?
Jeg har jo to gutter med 19 mnd imellom. Jeg tror jeg kan si ganske sikkert at jeg hadde vært mye mer tålmodig med èn gutt enn to, men samtidig så ser jeg at de gangene jeg ikke er trøtt, sulten etc så klarer jeg egentlig å kommunisere veldig bra og rolig med dem. Jeg tror det aller viktigste er å ikke ha noen forventninger til hvordan det kommer til å bli/ikke bli, for uinnfridde forventninger kan (etter mine erfaringer) trigge mange negative følelser. Vi prøver på mange måter å bruke TO i vårt forhold til barna, sammen med endel GD - det er overhodet ikke alltid det lykkes, siden mor i huset er svært emosjonell person og temperamentsfull til tusen. Men, jeg prøver ALLTID å gå i meg selv etter en "utblåsning" av et eller annet slag, og føler jeg selv at jeg har gått over streken er jeg kjapp til å beklage, forklare, og evt kose hvis de trenger/ønsker/tillater det. Hvis ungene sier xyz prøver jeg ALLTID å lytte til det de sier, og ta det til etterretning. Men det er ikke alltid lett...

Nå er jeg veldig glad for at de er så tette i alder, for de har en god kompis med seg hele tiden. De krangler/kjekler litt innimellom, men det gjør alle søsken (tror jeg) uavhengig av aldersforskjell. Det at de leker så fint sammen, gir meg egentid mens de er våkne også (når de ikke er i barnehage/skole), og plass til å gjøre husarbeid og andre ting uten å måtte gjete dem hele tiden...

Men det er helt klart komplisert å være der 100% for begge samtidig, de gangene noe oppstår for begge. Da har det vært fantastisk å ha sjal/mei tai etc å bære minsten i, for han har ofte sovet der, mens jeg har hatt armer til og fokus på eldstemann. Første 6 ukene sov jeg og minsten i stua på en stor luftmadrass, mens sambo og eldstemann sov i storsenga. Etter 6 uker følte jeg meg tryggere på å ta minsten inn i familiesenga, og etter det har vi delt seng alle fire!

Jeg ønsker flere barn - ideellt sett to til. Nå føler jeg meg klar for en ny runde - minsten er nå 4 1/2 år. Men, jeg orker kun en runde til med svangerskap etc (pga bekken osv), og håper derfor (gal som jeg er) på tvillingjenter! Jeg har i praksis på mange måter hatt tvillinger allerede nå (det føles nemlig litt sånn innimellom, siden eldste har vært litt sen, og minsten veldig tidlig), så jeg tror det skulle gått fint... men om naturen vil det sånn da?
__________________
Mamma til eldstemann -04 mellomstemann -05 og lillegull -13
Svar med sitat
  #3  
Gammel 16-08-2010, 18:30
Nete sin avatar
Nete Nete er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Nord i landet
Meldinger: 3,651
Thanks: 3
Thanked 2 Times in 1 Post
Nete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond reputeNete has a reputation beyond repute
Standard

Det er nøyaktig fem år mellom mine. Var ikke meningen at det skulle bli riktig så stort sprang, men når man plutselig må prøve i to år før man blir gravid, så innser man at aldersforskjell ikke alltid er noe man kan bestemme selv

Det beste med å ha såpass stor aldersforskjell er at man har god tid til baby nr 2 fordi den store klarer mye selv og i tillegg kan hjelpe masse til. Det har vært meget lite sjalusi.
Storebror viser en veldig omsorg, og kan faktisk hente i bhg (Vi bor 3 min. i gangavstand unna, uten nevneverdig biltrafikk). Jeg ser at det blir mer en omsorgsrolle fra storebrors side enn det blir et rivaliserende søskenforhold, som det kunne blitt om de var tettere.
__________________
Storebror feb.2002
Lillebror feb.2007
Svar med sitat
  #4  
Gammel 16-08-2010, 18:42
fjummsi sin avatar
fjummsi fjummsi er offline
Administrator
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Gjøvik
Meldinger: 15,133
Thanks: 248
Thanked 605 Times in 331 Posts
fjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond reputefjummsi has a reputation beyond repute
Standard

Det er rett over to år mellom mine to første. Jeg synes det var fint da, men så etter hvert at det ideelle for oss kanskje hadde vært å ha tre til tre og et halvt år mellom. Da var Martine myyyyye mindre avhengig av mamma enn da hun var to (de er jo nesten babyer enda da). Så mellom nr. to og tre tenkte vi over tre år, nærmere tre og et halvt - og denne gangen lot det seg planlegge og klaffet.

Jeg tror ikke det finnes noen fasit. Jeg tror det er hektisk med tette barn, men det kompenseres også av (ofte) gode lekekamerater. Og mer avstand mellom gir kanskje en roligere spedbarnstid, mens de kanskje trenger å bli en del eldre for å leke sammen??? Jeg vet ikke - og tenker uansett rent generelt, og ikke som en absolutt regel, altså!
__________________

Mamma til Martine (jan-05), Petter (apr-07) og Ludvik (sept-10)
Svar med sitat
  #5  
Gammel 16-08-2010, 22:07
Belladonna sin avatar
Belladonna Belladonna er offline
Moderator
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Trøndelag
Meldinger: 8,169
Thanks: 445
Thanked 317 Times in 240 Posts
Belladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond reputeBelladonna has a reputation beyond repute
Standard

Det er 2 år og 3mnd mellom gutta mine, og det har vært en veldig fin aldersforskjell synes jeg. Det siste året har det vært myye krangling til tider, men til gjengjeld leker de seg utrolig godt sammen når de ikke er uenig -og oftere og oftere klarer de å løse problemer seg i mellom uten hjelp utenfra. Det største "problemet" er minsten sitt temperament. Det at de er så nære i alder og har alle de samme interessert gjør at minsten strekker seg veldig for å klare alt det som storebror klarer -noe han støtt og stadig mislykkes i. Det kombinert med temperamentet hans blir litt mye til tider, både for storebror og oss foreldre.
Akkurat nå kjenner jeg at det er godt å ha to tette, men jeg er veldig glad for at det blir 4,5 år mellom minsten og mini nå. De blir storebrødre på en helt annen måte enn hva eldstemann var da han ble storebror. Og pga minstemann så føler jeg at vi mentalt sett virkelig trenger at det er noen år mellom han og mini.
Jeg er virkelig ikke skapt for hverken svangerskap eller fødsel føler jeg, men jeg har veldig lyst på flere barn -og gjerne en til tett etter mini i magen. Men jeg tviler på at lysten til å bli gravid igjen kommer så raskt.. Jeg fikk ikke tilbake mensen før etter jeg sluttet å amme minsten, 2,5 år etter fødsel -så det blir nok en utfordring å klare å bli gravid så fort igjen og tror jeg....
__________________
Mamma'n til

Lillegutt jan -04
Lillebror apr -06
Mini okt -10
Svar med sitat
  #6  
Gammel 17-08-2010, 00:04
Nickless sin avatar
Nickless Nickless er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Jun 2008
Meldinger: 2,513
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Nickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond reputeNickless has a reputation beyond repute
Standard

We have many different age differences, and we don't really take that into concideration when planning a new one. I've seen everything from less than two and up to very many years in between with mine, and each relationship is different, and each one has values.
What stands out for all of them is how caring and loving they are towards each other. Age doesn't matter that much, they are very loving towards each other anyway. And have great ways of doing things together, and being friends and having a close bond, regardless of age.
__________________
What Krusedull said.


"Today you are you, that is truer than true. There is no one alive who is youer than you."

“You know you're in love when you can't fall asleep because reality is finally better than your dreams.”

-Dr. Seuss

Sitat:
Opprinnelig postet av Nselk
Nickless - nok et fantastisk menneske som imponerer meg mer enn de fleste. Varm, klok, intelligent, kreativ, skarp, omsorgsfull, engasjert... ja, jeg kunne drevet på leeeenge!! I'm sooooo meeting her someday too!!!
Svar med sitat
  #7  
Gammel 17-08-2010, 01:40
Sally sin avatar
Sally Sally er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Apr 2006
Meldinger: 6,171
Thanks: 107
Thanked 159 Times in 66 Posts
Sally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond reputeSally has a reputation beyond repute
Standard

Jeg har to år mellom mine barn, og ser både fordeler og ulemper med det.


Det jeg synes er fint med å ha ganske jevngamle barn er at de har ganske like interesser og ønsker, så man slår jo gjerne to fluer i en smekk når det gjelder opplevelser o.l. Det er ikke sånn at en av dem stadig lider seg gjennom ting fordi den andre er altfor liten eller stor til å få noe ut av det. De går jo også i samme barnehage, og kjenner hverandres lekekamerater godt. Jeg og søstra mi har halvannet år mellom oss, og vi har jo alltid hatt veldig mange felles venner og kjente, samme interesser og fokus. Vi hadde jo et helt annet forhold enn til broren vår, som var mange år eldre, fram til langt opp i tjueårene.

For helheten i familien synes jeg altså det er positivt at de er nogenlunde like i alder, det er lettere å være _familie_orientert, men det er vanskeligere å være _barne_sentrert i forhold til ett barn. Det er noe som krever mer innsats, men som jeg heller ikke nødvendigvis tror er utelukkende positivt.

Jeg/vi hadde nok hatt mer tid og overskudd og fokus på den enkelte de første åra om vi hadde større avstand mellom dem i alder. Det var kanskje litt tidlig at jeg ble gravid og fikk lillemor da størsten fremdeles var så liten, og det var veldig intenst å skulle tilfredstille en nyfødt og en toåring samtidig - for begge har jo ganske store behov i den alderen. Kanskje kunne vi vært enda mer tilknyttet, nær og fokusert på den enkelte i den første tida om det var større aldersforskjell.

Når jeg ser hvor stor glede de har av hverandre og hvordan vi fungerer som familie nå som de er større, føler jeg det veldig riktig. Jeg er nok ganske preget at hvor viktig min halvannet år eldre søster var for meg gjennom oppveksten, og som min bror også er nå i voksen alder. Jeg er opptatt av at det er fint å ha et nært og godt forhold til foreldrene sine, men jeg vet også at forhold mellom søsken kan være en enorm berikelse, og at de for mange kan bli like viktige som foreldrene i løpet et livet. Jeg ser nesten på de to som den største gaven jeg kunne gitt til den andre, og håper de fortsetter å være en kilde til trygghet, glede, forståelse, minner, referansegrunnlag og godhet for hverandre hele livet, også etter vi foreldre er borte.

Om vi er så heldige at vi får et barn til etterhvert, ser jeg mange fordeler med å ha litt eldre barn/søsken også, men jeg frykter at det kanskje vil bli litt "ensomt" å være en liten en med to store og veldig sammensveisete storesøsken også. At den minste da kanskje vil føle seg litt ensom i familien? Kanskje vi da må ha en fjerdemann for å skape balanse?
__________________
~Perfeksjon er ikke målet. Kjærligheten er målet. ~
Svar med sitat
  #8  
Gammel 17-08-2010, 17:53
Ruskesara sin avatar
Ruskesara Ruskesara er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Mar 2005
Meldinger: 3,404
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Ruskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond reputeRuskesara has a reputation beyond repute
Standard

Jeg har alltid beundret folk som orker to (og tre) tette og alltid visst at det ikke er noe for meg.

Hva som er best er vel helt individuelt i forhold til hvor man er hen i livet når man får barn, hvilke ønsker og forventninger man har, hva som viser seg å være fysisk mulig osv.

Hva som er best etter at barna faktisk er født er jo også helt individuelt. Jeg har sett tette søsken som sloss hele barndommen og søsken som leker sammen på tvers av stor aldersforskjell. Det kommer jo an på dynamikken i familien, barnas personligheter osv. Jeg tror ikke noe av dette kan planlegges

Når man blir voksen er søsken nesten alltid et pluss (innbiller jeg meg i hvert fall), men langt fra alle søsken vokser jo opp til å trives i hverandres selskap. Og som voksen forsvinner aldersforskjellene raskt, selv om man kanskje er i ulike faser av livet.

Jeg har derfor konkludert for min egen del at det først og fremst er foreldrenes form og energinivå som bør bestemme hvor stor avstand det skal være mellom barna. Hva som skjer etter at barna er født har man liten kontroll på.
__________________
Mamma til gutterusket og jenterusket . Gift med ruskepappaen
Svar med sitat
  #9  
Gammel 17-08-2010, 20:47
Ulvemor sin avatar
Ulvemor Ulvemor er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Feb 2005
Sted: Hippieland
Meldinger: 3,110
Thanks: 0
Thanked 0 Times in 0 Posts
Ulvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond reputeUlvemor has a reputation beyond repute
Standard

Vi har fire og et halvt år mellom våre. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men de er veldig sterkt knyttet til hverandre, leker mye sammen, er veldig nære på alle måter og krangler svært, svært lite. Jeg synes ikke det er vanskelig å forholde meg til de forskjellige behovene de har heller, aldersforskjellen er såpass stor at det er liksom ikke noe å lure på om de skal behandles likt og ha samme grenser, de har forskjellige behov, enkelt og greit.

Fordi jeg har kronisk bekkenløsning hadde det vært helt uaktuelt å være gravid eller å ha en baby hvis ikke den eldste kunne snakkes med, forklares, hjelpe til osv.
__________________
Ulvejenta f. jan-01 og Plutten f. juli-05

Jag är den bro som orkar bära dej,
Jag är den hamn som ger dej skydd
Jag är den eld där du kan värma dej
Jag är den famn där du är trygg
Svar med sitat
  #10  
Gammel 17-08-2010, 21:32
Hildeborg sin avatar
Hildeborg Hildeborg er offline
Senior Member
 
Medlem siden: Oct 2005
Meldinger: 2,638
Thanks: 135
Thanked 213 Times in 103 Posts
Hildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond reputeHildeborg has a reputation beyond repute
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Sally Vis post
Kanskje vi da må ha en fjerdemann for å skape balanse?


Har tenkt samme tanken!

Angående avstand mellom barna: det er tre år mellom mine, og jeg synes det er PERFEKT! Men det som er så rart, er at det sier alle vennene mine om avstanden mellom barna også... enten det er 15 måneder eller fem år
__________________
Mamma til 03 og 06
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 12:17.


HOVEDSIDER




Powered by vBulletin® Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen
Copyright Tilknytningsomsorg.no - Utviklet av Vidi AS http://vidi.no