Tilknytningsomsorg

Tilknytningsomsorg (http://tilknytningsomsorg.no/forum/index.php)
-   Kjærlig veiledning (http://tilknytningsomsorg.no/forum/forumdisplay.php?f=12)
-   -   Mobbing... (http://tilknytningsomsorg.no/forum/showthread.php?t=34122)

Hildeborg 15-12-2013 16:27

Mobbing...
 
Det er jo veldig mye snakk om mobbing i media nå, særlig i forbindelse med invitasjoner til barnebursdager. Det virker som om oppskriften for mange er å tvinge alle til å invitere alle i klassen, men jeg må si jeg ikke synes det virker som en så inmari god løsning...

Hva gjør dere for å passe på at barn i klassen/nabolaget har det bra? Hva slags erfaringer har dere med mobbing? Og hvordan gjøres det med barnebursdager hos dere?

Nselk 15-12-2013 18:55

I'll be back... ;)

Alexandra 15-12-2013 20:37

I barneskolen (med unntak av kanskje siste året) inviterer mine barn alle guttene eller jentene i klassen. (avhenigig av om de selv er gutter eller jenter) De får ikke lov til å plukke ut noen de ikke vil ha. De får heller ikke lov til å si: Jeg gidder ikke å gå i selskapet til han eller henne. Jeg er opptatt av å lære barna mine å inkludere andre barn, også de som ikke er blant de kule eller populære.
I Asker har de nå en kampanje som går på foreldres holdninger i forhold til å inkludere barn. Det begynner ofte hos de voksne. Jeg synes det er veldig bra at denne diskusjonen går i samfunnet. :D

petunia 15-12-2013 20:38

Sitat:

Opprinnelig postet av Hildeborg (Innlegg 395579)
Det er jo veldig mye snakk om mobbing i media nå, særlig i forbindelse med invitasjoner til barnebursdager. Det virker som om oppskriften for mange er å tvinge alle til å invitere alle i klassen, men jeg må si jeg ikke synes det virker som en så inmari god løsning...

Hva gjør dere for å passe på at barn i klassen/nabolaget har det bra? Hva slags erfaringer har dere med mobbing? Og hvordan gjøres det med barnebursdager hos dere?

Jeg lurer på hvorfor du ikke synes det er en grei regel at man inviterer alle i klassen i en bursdag?

Hos oss inviterer man enten alle, eller alle jentene eller alle guttene. Ingen utelates.

Det er et stort fokus på mobbing på skolen, og min eldste er bare førsteklassing, derfor føler jeg at jeg har veldig lite erfaring på området. Men jeg leser gjerne hva dere tenker, jeg har jo tre barn som tar fatt på noen tøffe år (i hvert fall er det min erfaring, men man kan jo håpe de får det bra ;) så litt tips og råd og tanker tar jeg gjerne med på veien).

Aurora Borealis 15-12-2013 21:02

Jeg har også problemer med å invitere alle i klassen, eller bare det ene kjønnet. Vi har verken krefter eller plass til å invitere 22-26 unger. Og det blir ganske mange hvis det kun er et kjønn og, mangle flere enn vi ellers hadde invitert. hvis det kun var gutter syns jeg det er dumt å ikke kunne få invitere de jentene barnet mitt faktisk leker med. Eller ikke ha plass eller krefter til å invitere andre unger som han er mye sammen med, men som han ikke går i klasse med.

Så for meg handler det å ha et hyggelig selskap for alle parter. Og da kan det ikke bli for stort, vi har jo allerede fire unger selv.

Men klart det er viktig at ingen føler seg utestengt. Vi har passa på å invitere unger i nærområdet, eks.


Er en Tapatalker!

Sally 15-12-2013 21:44

Vi har forsåvidt plass til å invitere alle, så vi gjør det - og det gjør også nesten alle andre...

Dette med å være inkluderende synes jeg faktisk er et ganske vanskelig spørsmål. Jeg synes også barn har rett til å ha en viss medbestemmelsesrett når det gjelder hvem de har lyst til å være venner med. Jeg var veldig "bestemt" på dette før, og det er i prinsippet veldig lett. Men i det praktiske er det ikke så svart-hvitt.

Jeg følger veldig godt med på det sosiale livet til mine barn. Spør, om ikke hver dag, ihvertfall flere ganger i uka hvem de har lekt med osv. Det er ikke utspørring, men en naturlig del av hverdagen å snakke litt løst og fast om skolen. Hva de har lært om, hva de har gjort, hvem de har lekt med. Da forteller de gjerne også om konflikter, ting som ikke har føltes greit, hvordan de opplever de voksne på skolen og det faglige. Jeg kjenner flere som har barn på min alder som sier at "han/hun forteller ingenting fra skolen. Når jeg spør, så sier de at de ikke husker/ikke vet". Jeg tror det er en vanesak. Så en mor som sto fram i pressen her med at sønnen hennes hadde vært sosialt ekskludert i årevis uten at hun skjønte det. Og da hun oppdaget det, så var det jo for sent å inkludere han sosialt i den klassen selv om skolen forsøkte mange ting. Her i lokalmiljøet er det kun de barna man går på skole med, som man møter i alle sosiale sammenhenger - har man ikke venner på skolen, så er man ekskludert. Det er ingen andre arenaer hvor man treffer andre barn som man kan være sammen med. Så man er nødt til å tilpasse seg det miljøet som er - ellers må hele familien flyttes til et annet sted og en annen skole, dersom barnet mistrives og er trist. Og om barnet er 11-12-13 år før det begynner å få venner, så kan de jo møte utfordringer på ny skole også (selv om man kan få lettere innpass i et annet miljø)

Tilbake til det jeg sa om å være inkluderende. Jeg spør også ungene mine litt om de andre barna i klassen. Vi ser jo mange av de stadig vekk på fritidsaktiviteter og andre arrangementer. Vet veldig godt hvem foreldre til alle er, og man trenger ikke anstrenge seg så veldig for å se om noen ikke er helt med i gjengen. Da kan jeg godt spørre barna mine, litt tilfeldig, om hvem den som ser ut til å være mye for seg selv, pleier å leke med.

En periode la vi merke til en gutt som ikke hadde noen venner. Da la vi mye til rette for at et av våre barn skulle leke med han. Men noen ganger er det også grunner til at mennesker ikke har lett for å få seg venner. Hvis barnet selv f.eks er ekstremt kritisk til alle andre, frekk, bruker fysisk makt for å få det som en selv vil og presser barnet til oppførsel mot andre som gjør at mitt barn blir veldig lei seg av etterpå... Hva da?

Som voksen så skjønner jo jeg at dette barnet ikke har det bra, og trenger venner på lik linje med alle andre - kanskje enda mer. Men barn "ekskluderer" heller ikke nødvendigvis for å være "slemme", men for å beskytte seg selv fra stadige krenkelser, tvang etc. Jeg føler ikke at jeg kan tvinge barna til å inkludere barn som spytter på dem, binder de fast til et tre, ødelegger tingene deres, sier ting for å såre etc. Jeg vil jo ikke selv være sammen med mennesker som behandler meg dårlig. Etterhvert måtte jeg bare tenke at vi fikk overlate dette barnet til foreldrene og skolen - det kunne ikke være mitt eller mitt barns ansvar. Vi inviterer han selvfølgelig til bursdag for det!

Et av våre barn har også befunnet i en ekskluderingsprosess som vi måtte ta tak i. Som mennesker er vi alle forskjellige, og det skal vi få lov til å være. Men noen ganger - som f.eks om man med høy grad av sannsynlighet - skal fysisk befinne seg i et sosialt miljø hver dag i mange, mange år. Da er det ikke umulig å tilpasse seg det miljøet, og kanskje heller insistere mer på sin egen egenart på fritida. Det har jeg sett at er mulig... Også må man som forelder være litt "frempå", både i forhold til å involvere lærere som kan følge med og hjelpe til, og selv ta initiativ for å hjelpe barna å bygge vennskap (invitere barn på besøk, kanskje kjøpe leker som de andre i klassen er opptatt av til eget barn, finne sosiale fritidsaktiviteter som barnet liker osv...)

For noen barn er jo det sosiale veldig lett, mens det for andre kan være mer vanskelig. Selv om de er fra samme familie. Det handler både om personlighet, men også flaks/uflaks med tanke på hvem man havner i klasse med, og hvordan miljøet utvikler seg. Har sett både gode og dårlige sirkler i mine barns hverdag....

Jeg mener at bursdagsinvitasjoner er en liten avsporing. Selvfølgelig kan det være negativt for hele klassemiljø og enkelte barn om det foregår "bursdagsutvelgelser" basert på popularitet. Men å tenke at alle problemer med eksklusjon og mobbing kan elimineres, bare man inviterer alle i hverandres bursdager - det tror jeg rett og slett er i overkant naivt. I noen klassemiljøer er det knapt nødvendig, for alle vil gjerne invitere hverandre i bursdag! Mens i andre vil det ikke ha noen hensikt, fordi dynamikken og samspillet mellom barna er så vanskelig. Denne dynamikken vil også bli overført til bursdagsselskapet, og kan føre til at man gruer seg og ikke vil gå (og da bli beskyldt for å være en "slem mobber" som ikke vil gå i bursdag til enkelte...) Men at barn som skal gå i klasse med hverandre i mange år har behov for å gå overens og finne ut av det sosiale med hverandre er jeg sikker på. Men det krever nødvendigvis litt mer enn den type regler...

petunia 16-12-2013 11:28

Sitat:

Opprinnelig postet av Sally (Innlegg 395585)
Jeg mener at bursdagsinvitasjoner er en liten avsporing. Selvfølgelig kan det være negativt for hele klassemiljø og enkelte barn om det foregår "bursdagsutvelgelser" basert på popularitet. Men å tenke at alle problemer med eksklusjon og mobbing kan elimineres, bare man inviterer alle i hverandres bursdager - det tror jeg rett og slett er i overkant naivt. I noen klassemiljøer er det knapt nødvendig, for alle vil gjerne invitere hverandre i bursdag! Mens i andre vil det ikke ha noen hensikt, fordi dynamikken og samspillet mellom barna er så vanskelig. Denne dynamikken vil også bli overført til bursdagsselskapet, og kan føre til at man gruer seg og ikke vil gå (og da bli beskyldt for å være en "slem mobber" som ikke vil gå i bursdag til enkelte...) Men at barn som skal gå i klasse med hverandre i mange år har behov for å gå overens og finne ut av det sosiale med hverandre er jeg sikker på. Men det krever nødvendigvis litt mer enn den type regler...

Jeg tror ingen tenker at mobbing elimineres kun ved at alle blir invitert i alles bursdag.

Tenker du at man ikke bør ha den regelen at man inviterer alle i klassen?

Jeg synes til nå (mine 4 mnds erfaring som skolemamma..;) ) at det er fint at alle blir invitert, pluss evt noen flere som man leker sammen med.

Men når det gjelder mobbing er jo dette noe som rammer noen barn, uavhengig av bursdagsfeiring eller ikke. Så klart man må jobbe mot mobbing på andre måter enn å være tilfreds om alle blir invitert i en bursdag.

Aurora Borealis 16-12-2013 11:40

Hm, tydeligvis at dette er litt ulike tradisjoner på! Hos oss opererer de mye med trinnet, og der de deles inn i to klasser. Men det skjer endringer mellom disse klassene, det er ikke gitt at de du gikk i klasse med i år er de samme som til neste år. Eller som min gutt som ble flytta midt i skoleåret. Så hvis du ikke inviterer hele trinnet (44-56 unger) så kan du ikke dele ut invitasjonene på skolen.

Det som er problematisk er om noen ikke blir invitert i noen sin bursdag. Men da er jo problemet mye større enn disse bursdagene!!! Det viktige er jo å ha noen venner, og det må man jo som foreldre følge med på.


Er en Tapatalker!

Hildeborg 16-12-2013 11:47

Fine innspill her, takk! Skal skrive mye mer når jeg har tid, men først kan jeg jo svare på dette:

Sitat:

Opprinnelig postet av petunia (Innlegg 395583)
Jeg lurer på hvorfor du ikke synes det er en grei regel at man inviterer alle i klassen i en bursdag?

Rett og slett fordi her vi bor er det mange som bor ganske trangt (f eks i to-eller tre-roms leiligheter). Klassene kan være opp til 30 barn, dvs at hvis man skal invitere alle har man rett og slett ikke plass. Hvis man skal invitere alle jentene kan det fort være snakk om 20 (klassene er ikke jevnt kjønnsfordelte). Og for f eks min sønn ville det vært rart å invitere bare guttene, når han til daglig leker med fire av jentene og to av guttene i klassen sin...

I førsteklasse inviterte lillebror alle i klassen, til akebursdag utendørs. Det funka, og ble ikke alt for dyrt heller (utgiftene var først og fremst til pølser og marshmallows).

Storejenta hadde bursdager der alle jentene ble invitert de første årene. Nå har hun små bursdager som går ut på å invitere sine to nærmeste venninner på kino. Jeg mener det må være lov.

Ja, og så en ting til: jeg har selv opplevd å bli invitert i bursdagen til ei jente som ikke likte meg. Hun var i den kule gjengen, jeg var ikke det. Og det var helt OK for meg i hverdagen, jeg hadde ikke noe behov for å være sammen med de kuleste og tøffeste, selv om det selvfølgelig av og til var litt leit å ikke være spesielt populær. Uansett: det var på alle måter åpenbart at hun rett og slett hadde blitt tvunget av moren sin til å invitere alle. Jeg skjønte ikke vitsen, og selv om jeg hadde det hyggelig på selskapet så førte ikke det til at den jenta og jeg ble noe nærere hverandre etterpå...

Sally 16-12-2013 22:02

Sitat:

Opprinnelig postet av petunia (Innlegg 395596)
Jeg tror ingen tenker at mobbing elimineres kun ved at alle blir invitert i alles bursdag.

Tenker du at man ikke bør ha den regelen at man inviterer alle i klassen?

Jeg synes til nå (mine 4 mnds erfaring som skolemamma..;) ) at det er fint at alle blir invitert, pluss evt noen flere som man leker sammen med.

Men når det gjelder mobbing er jo dette noe som rammer noen barn, uavhengig av bursdagsfeiring eller ikke. Så klart man må jobbe mot mobbing på andre måter enn å være tilfreds om alle blir invitert i en bursdag.

Jeg synes det er vanskelig. Det har kanskje med å gjøre at jeg ikke er så supersosial selv. Om jeg skulle ha bursdagsselskap nå i voksen alder, og _måtte_ invitere alle i en gruppe på f.eks 20, så vet jeg ikke om jeg hadde orket rett og slett. Jeg synes det forventes veldig mye av barn på det sosiale nå til dags, er vel kanskje det jeg prøver å si. Både blant barn og voksne så finnes det mennesker som synes det er vanskelig med kaotiske situasjoner - og de får jo ikke lekt med alle allikevel. Noen barn blir veldig slitne og stressa - og opplever å få en veldig lei bursdag, istedet for å kunne invitere sine venner og faktisk ha det hyggelig. Her inviterer alle hverandre, og en gang hvor det ikke skjedde var det et barn som sliter mye sosialt som valgte å "ekskludere" halve guttegjengen i klassen fra bursdagsfeiringen sin (inkl. min sønn). Og mange voksne så på dette som ekskluderende og synes det var litt "frekt" siden han jo selv blir invitert i alle andres bursdag (til tross for at noen har gode grunner til å ikke ville invitere han, så er det bare ikke et tema hos andre). Noen av de ekskluderte guttene ble veldig lei seg - ikke min sønn. Men jeg ser samtidig at det kanskje var det beste. Kanskje var det dette denne gutten hadde behov for på sin bursdag. Kanskje er det et uttrykk for det samme som gjør at han er utagerende - kanskje er det ikke et ønske om å være slem, men om en usikkerhet og for mye kaos.

Vennskap og sosial trygghet er viktig. Men jeg tror det da også blir viktig å gi barn ro og rom til å skape gode vennskap. De nære, trygge, gode vennskap bygges gjerne i mindre grupper. Det må være aksept for det både i barnehage og skole uten at barna skal beskyldes for å være slemme mot andre. Noen ganger trenger kanskje to barn å bare være de to i en lek. Ikke alle barn blomstrer best ved å hele tiden være i store grupper.

For meg er det veldig stor forskjell på det å mobbe og plage andre med overlegg, og det å ikke leve opp til den forventningen til "det sosialt kompetente barn" hele tiden. Selvsagt må vi voksne følge med, og forsøke å hjelpe barn som strever med å få venner og være ekskludert - det er jo overhode ikke noe godt!! Men jeg er opptatt av å ikke være sort/hvitt - å peke ut et offer, og peke ut "de som ikke vil leke med offeret". For det er ikke så lett - det er ikke "det snille offeret" og "de slemme mobberne". Barn er barn med forskjellige behov og ønsker, sosialt og på andre måter. Selvfølgelig må man være litt smidig, og oppfordre barna til å være sosialt smidige og inkluderende. Men en vennskap er ikke noe man krever....så enkelt er det ikke for oss voksne heller.

Hvis det forekommer grov mobbing og plaging med overlegg, så må man selvsagt ha nulltoleranse. Og vi må formidle klart og tydelig at det ikke er greit å plage andre mennesker. Men om det var mine barn som mobbet andre, så ville jeg ikke gitt meg med det. Jeg ville ikke sendt de på skolen en gang mer, før jeg fant ut hva som gjorde at de hadde det så vondt at de måtte plage andre. All atferd er språk, og barn som av ulike grunner selv ikke kan sette ord på sine følelser, prøver ALLTID med sin atferd og sin kropp å fortelle oss noe helt spesifikt om seg selv og konteksten de befinner seg. Da er det vi voksne som må lytte - ikke bare belære.


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 09:31.

Powered by vBulletin® Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen
Copyright Tilknytningsomsorg.no - Utviklet av Vidi AS http://vidi.no