Tilknytningsomsorg

Tilknytningsomsorg (http://tilknytningsomsorg.no/forum/index.php)
-   Generelt om tilknytningsomsorg (http://tilknytningsomsorg.no/forum/forumdisplay.php?f=23)
-   -   3 år og veldig "mammadalt" (http://tilknytningsomsorg.no/forum/showthread.php?t=34305)

Flores 03-03-2015 13:25

3 år og veldig "mammadalt"
 
Hei dere!
Jenta mi har nettopp fylt 3 år og fortsatt veldig mammadalt.
Hun har vært det siden hun var ca 9 mnd. Trodde det ville begynne å avta pr nå, men det har egentlig ikke det.
Jeg ammer fortsatt, og vi sover sammen.
Pappa får ikke lov å stelle, pusse tenner, hente ting etc.
Vi prøver å imøtekomme hennes ønsker/behov.
Om vi ikke har gjort det slår det kontra, hun avviser pappaen enda mer, og blir enda mer søkende mot meg.
Pappaen synes det er litt sårt, men takler det fint.
For meg er det krevende i blant, men tenker at det går over, og at jeg tidsnok vil savne det å være så prioritert.
Erfaringer og betraktninger mottas med takk!

fjummsi 06-03-2015 16:31

Det har nok avtatt (i alle fall det verste) for mine tre i treårsalderen, men fram til 2 år og kanskje drøyt det har det vært som du beskriver.

Akkurat det med å hente ting og sånt, har jeg ikke giddet å gjøre bestandig. Skal de ha noe, så får de ta til takke med den som kan hente det, ellers får de det ikke. Rett og slett. Legging har jeg tatt så lenge det har vært nødvendig, samme med viktige ting som tannpuss etc. Etter hvert har det gitt seg, og nå er det i grunnen det samme hvem som hjelper. Altså, Ludvik ønsker ofte at jeg skal, men når vi sier at det er pappas tur, så går det fint. Med pappas tur har vi lagt vekt på at pappa vil, ikke at mamma ikke vil. Det er altså en stor ære å få pusse tenner og legge og slikt ;)

petunia 06-03-2015 19:02

På den alderen var det ofte slik at om jeg og pappaen har vært i en dårlig periode, eller jeg har vært litt sur på han, så merket de det så innmari fort og så søkte de mer mot meg og avviste pappaen mer. Litt sånn "samarbeid" på en måte, som selvfølgelig ikke var bra. Nå vet jeg jo ikke om det er slik hos dere, men det kan kanskje være noe å filosofere litt på?

Mine har vært mammadalter alle tre, men den perioden hvor bare mamma skal gjøre ting, den går over til slutt. Vi prøver stort sett bare å overse det, slik at det ikke er så mye fokus på det, og er det en ting som absolutt må gjøres av pappa (hente en ting fordi pappa er i nærheten mens jeg er et annet sted i huset eks), så gjør vi som hos Fjummsi; enten tar de imot av pappa ellers så får de klare det selv eller klare seg uten.

Flores 06-03-2015 21:48

Smart det med hver sin tur fjummsi.
Petunia, tror du er inne på noe. Jeg har faktisk nevnt det for mannen. Tror det er med på å forsterke det.
Tusen takk for fine svar, dere kloke tilknytningsmammaer! ;)
Det fine er å bli minnet om at det går over - det ligger mye utvikling i å slippe tak i å være mammadalt.

petunia 07-03-2015 00:16

For vår del har det ofte snudd litt om jeg har vært kjærlig og god mot pappaen og vist begeistring for ham, uten at ungene har blitt involvert noe særlig, men mer at de har fått observere at jeg gir ham et kyss eller klem, at jeg ler med ham osv.

Alexandra 14-03-2015 01:07

Alle mine har vært skikkelig mammadalter opp til to år, men det slipper taket naturlig og sånn skal det være. På de voksne virker det jo ganske tullete etter hvert, at kun mammaen skal gjøre jobben, når pappaen står der og gjerne vil delta. Kanskje datteren din og pappaen trenger litt alenetid? Eller kanskje dere skal ha forutsigbare vaner om å legge henne annenhver kveld. Jeg ville i hvert fall seriøst forsøkt å finne en plass til pappaen i fellesskapet når han ønsker det. :)


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 13:05.

Powered by vBulletin® Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen
Copyright Tilknytningsomsorg.no - Utviklet av Vidi AS http://vidi.no