mandag, 22 april 2013 21:54

Livets første dager

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

Den nyfødte

Etter mange måneders ventetid føles fødselen som et høydepunkt, men det er den i virkeligheten ikke. Du har ikke ventet på føde, men på å få en baby. Nå er hun her, smerten er over, men det er ikke noen mulighet for en hvilepause. Å bli foreldre innebærer også at man må være foreldre.
Vent ikke for mye av dere selv disse første, forvirrete dagene. Dere må alle tre gjennomgå en omfattende tilpasningsprosess.

Om en måneds tid vil dere ha forandret dere, og dere vil føle og handle på en helt annen måte. Babyen vil finne seg til rette med sitt nye liv, og dere vil falle til ro i foreldrerollen.
De fleste foreldre ser tilbake på denne tiden som følelsesmessig intens og forvirrende. Man opplever alt så sterkt: lyst og smerte, ansvar og stolthet, selviskhet og uselviskhet. Du er fremdeles dødsens trett. Din hormonbalanse er forstyrret, melken er verken rikelig tilstede eller helt uteblitt. Kroppen prøver å komme i balanse igjen.

Din mann har ikke noen fysiske virkninger å komme over, men han må balansere på en stram line følelsesmessig. Han må overlate hovedrollen til deg som har gjennomgått strabasene, men samtidig må han føle at dere har barnet sammen, at han også er dypt engasjert. Hvis han gir babyen for mye oppmerksomhet, risikerer han å få deg til å føle at du ikke er hovedpersonen for ham, og hvis han viser henne for lite oppmerksomhet, risikerer han å bli anklaget for å ikke bry seg om henne. Det er mange menn som surt bemerker at i denne første tiden etter fødselen er alt galt, hva de enn gjør.

Men det babyen må mestre, er uten sidestykke i et menneskets erfaring. Så lenge hun var inne i deg, tok kroppen din seg av hennes. Den sørget for næring og oksygen, fjernet avfallsstoffer, lot henne ligge varm og beskyttet og skjermet henne mot verden utenfor. Nå da hun er skilt fra deg., må kroppen hennes greie seg selv. Hun må suge og svelge vann og næring, fordøye den og kvitte seg med avfallsstoffene. Maten skaffer henne energi så kroppsfunsksjonene kan holdes i gang, så hun kan holde seg varm og og fortsette å vokse. Hun må puste for å få oksygen og holde luftpassasjene rene ved å hoste og nyse. Mens hun påtar seg alle disse nye oppgavene, må hun også hanskes med et sant bombardement av ytre påvirkninger. Plutselig er huden hennes kommet i berøring med luft, med varme og kulde, med klær og hindringer.Det er lys og mørke, og det er ting å se på, mennesker og ting som beveger seg til og fra. Det er sultfølelse, suging, metthet og raping. Det er lukt og smak, og alt er nytt alt er annerledes. Alt er forvirring.

Din nyfødte babys adferd er en serie reaksjoner på hva hun oppfatter som tilfeldige påvirkninger. Hun har instinkter og reflekser og sanser som virker, men hun har ingen kunnskaper eller erfaringer. Hun vet ikke hva hun er, at den gjenstanden som hun ser bevege seg foran ansiktet, er hennes egen hånd, eller at den fortsetter å være en del av henne når den har forsvunnet fra synsfeltet og ligger ved siden av henne på teppet. Hun vet ikke at dere er mennesker. Hun er programmert til å være interessert, til å se på ansikter og høre stemmer. Hun er programmert til å suge når hun får en brystvorte i munnen. Hun er programmert til å overleve, men hun vet ingenting.

Så lenge hun er nyfødt og ikke helt tilpasset livet utenfor morens kropp vil adferden være tilfeldig og uberegnelig. Hun vil kunne gråte etter mat hver halvtime i den ene sekstimersperioden, og sove fornøyd i den neste. Om hun er sulten på morgenen, kan man ikke derav forutsi hennes reaksjoner senere på dagen, for sultfølelsen er ennå ikke regulert i et mønster. Hun reagerer bare på øyeblikksfølelser. Søvnen er også uten faste rytmer;Om hun har sovet med en timinutters blund nå og da gjennom natten og tar seg en femtimers lur om dagen, forteller det ingenting om neste natts søvn. Hun vil kunne gråte uten påviselig grunn og holde opp like fort som hun begynte. Gråtingen følger ikke noe klart mønster for årsak og virkning, for hun er ennå ikke klar over forskjellen mellom lyst og smerte.

Når du begynner å ta deg av dette vesle, nye mennesket, mangler du de viktigste forkunnskapene. Om du vet aldri så mye om spedbarn i sin alminnelighet, så vet verken du eller noen annen noe om akkurat dette barnet. Du vet ikke hvordan hun ser ut og oppfører seg når hun har det fint, så det er vanskelig å vite når hun er ulykkelig. Du vet ikke hvor mye det er "normalt" for henne å gråte, for du har ennå ikke hatt henne lenge nok til å vite hva som er normalt for akkurat henne. Du vet ikke hvor mye hun spiser eller sover normalt, og kan da heller ikke bedømme om hun på en bestemt dag har fått nok eller for mye mat og søvn. Og likevel er det du som har ansvaret for hennes velferd. Du må lære å stelle henne, og hun må lære å leve. Dere må stadig tilpasse dere nye situasjoner, stadig lære nye ting. Kanskje tar det bare en uke før dere begge føler dere trygge i rollene. Men det kan også ta en måned.

I denne tilpasningsperioden bør dere ikke plage dere for mye med å vente kjærlighet. Den vil komme, men det vil ta sin tid. Hvordan du enn oppfatter ordet kjærlighet, så må det ha noe med samspill mellom mennesker som kjenner hverandre, som liker det de ser og som ønsker større intimitet. Kjærlighet vil si å dele, å gi og få hengivenhet og trøst. Et nyfødt barn er hverken elskelig eller kjærlig. Hun har ennå ikke kommet inn i et mønster som gjør henne beregnelig, det har ennå ikke dannet seg spesielle karaktertrekk som vil gjøre det klart for alle og enhver at hun har en enestående personlighet. Du vil kanskje elske henne fordi hun er ditt barb, oppfyllelsen av en plan eller en drøm, men du kan ennå ikke elske henne slik et menneske elsker et annet, Først må hun modnes og dere må tilpasse dere hverandre. Hun vil lære å elske deg på en trofast og kjærlig måte som er uten like ellers i menneskelige forhold. Men det vil ta tid.

Hvis du kan slå deg løs og oppleve barnet fysisk, vil du fremskynde det tidspunktet da hun kan ta del i den viktige kjærlighetsleken. Hvis hun får sjansen vil hun ikke ligge passiv og overlate initiativet til deg. Hvis du liker å ha henne hos deg, vil hun også komme til deg. Hun har en innebygd interesse for deg fordi din kjærlige omsorg er helt nødvendig for at hun skal kunne overleve. Hun vil nok sørge for at kjærligheten kommer. Når hun har vært utenfor kroppen din i ti eller femten dager eller tjue dager, vil hun forstå at verden er et godt sted å være i. Og det er den beste starten du kan gi henne i livet.


Skrevet av Cecilie Dahl, for Tilknytningsomsorg.no Kilde: "Baby and child. A modern parents guide"

Mer i denne kategorien Barnesentrert hverdag »

Tilknytningsomsorg

"Tilknytningsomsorg er en frivillig organsisasjon som arbeider for positivt foreldreskap og trygg oppvekst"
Målsetning
Grunnlaget for Tilknytningsomsorg ligger i en erkjennelse av å fremme samspill mellom foreldre og barn som skaper sterke, sunne følelsesmessige bånd mellom foreldre og barn. Tilknytningsomsorg ble stiftet 01.01.2004 og er partipolitisk nøytralt.
§ 1 FORMÅL

Tilknytningsomsorg skal arbeide for å fremme tilnytningsomsorg.

§ 1.1 Opplæringsvirksomhet

Tilknytningsomsorg skal gjennom sin virksomhet hjelpe foreldre og familier til et sunt familieliv gjennom å:

  • Bidra til å gi alle mennesker adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering når det gjelder positivt foreldreskap
  • Bidra til aktiv deltakelse i forum for tilknytningsomsorg
  • Samarbeide med andre organisasjoner, institusjoner og kommunale myndigheter som forvalter og organiserer lignende virksomheter
  • Tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings-, studie- og formidlingsarbeid av Tilknytningsomsorg

Nytt og Nyttig

 

 

Finn oss på facebook

 

I samarbeid med

dindoula

 Tilknytningspedagogene  

 


Sidene er levert av Vidi AS | Tilknytningsomsorg.no en frivillig organisasjon